tirsdag 30. desember 2008

10 mnd. med Charlie

Ja, nå er Charlie blitt 1 år. Og hvor fort den tiden er gått. Husker det var en liten stille gutt jeg hentet hjem. Jeg var veldig spent. Hadde ikke hatt valp på over 10 år og hadde jeg glemt mye?




En stille, rolig gutt en av de første dagene her!




Han var en valp som var lett å ha med å gjøre. Første natta i buret. Han har det ved siden av senga min. Litt tiss ytterst og det var det. Siden tisset han ikke i buret. Ble fort renslig. Det gikk på et par uker. Mamma ble A-menneske. Jeg hadde fått fri fra jobben i 14 dager for å ta i mot min lille unge. Og da var det tidlig opp. Han vekte meg alt fra 0530 til 0700. Men til gjengjeld sov han hele dagen. Jeg ville han skulle venne seg til at det ikke skulle skje noe på dagen. Prøvde å venne han til at jeg skulle på jobb igjen. Begynte med hjemme alene trening fra dag 3.








Han gror til. Her er han vel 5 mnd.


Når han grodde til begynte han å få en egen vilje. Han viste tidlig at han var en selvstendig herremann. Var ikke redd selv om jeg gjemte meg for han, og ordnet med sitt. Min søster gikk en periode sykemeldt etter operasjon og det synes vi passet bra. Hun ble dagmamma for Charlie.




Charlie elsker margbein.Her er han ca 7mnd.

En liten historie, Det var sommer og sol. Charlie var ca 5-6 mnd. Min søster satt på verandaen og solte seg. Charlie lå inne og katta var ute. Etter en stund sto plutselig katta på verandaen ved siden av min søster. Hun lurte, gikk inn for å se etter Charlie. Han var borte. Hun lette i alle rom, hvor var den bikkja blitt av. Så begynte hun å tenke, katta var kommet inn og Charlie borte. Hun gikk ut og ropte på han. Nei, borte. Var veldig usikker på om han virkelig hadde kommet seg ut. Hun gikk en runde rundt kvartale. Og hjem igjen. Ringte meg på jobben og stresset. Jeg sa bare at hun skulle prøve å slappe av til jeg kom hjem . Jeg var hjemme om ca 1 time. Så ringte hun tilbake igjen. Viking hadde ringt og lurt på om hun kjente til Fjelldronningens Charlie. Oh,ja. Det var en dame, faktisk lederen i hundeklubben som hadde plukket han opp ikke langt fra hjemmet og kjørt han ned for å skanne han. Hun skjønte såpass. Hun tok han med seg tilbake og avleverte han hos søster. Da var hun lettet. Dagen etter var hun på Jernia og bestilte navnbrikke med telefonnummer på.






Pinnegutt, her ca 8 mnd.


Vi fant ut etter hvert at når kattene skrapet på døra hoppet han opp på dørhåndtaket og lukket opp. Og døra hadde lukket seg etter han pga. gjennomtrekken av verandadøra. Her etter ble døra låst. Døra min går inn over og derfor ikke noe problem. Han har ikke prøv på en lang tid nå.




Så måtte vi jo prøve oss på litt utstilling. Det var Sissel, oppdretteren som fikk lurt meg første gangen, i Moss. Det var en større utstilling og jeg var kjempenervøs. Det gikk veldig bra. Vel, ikke resultatet, men ringen og Charlie. Han oppførte seg som han ikke hadde gjort noe annet. Ble litt hekta og måtte prøve på lapphundutstillingen i Drammen. Det gikk verre. Jeg var enda mere nervøs og fikk ikke i meg mat. Funker dårlig når vi ikke skal i ringen før kl 1400. En hel dag uten mat og jeg var på vei til å svime av når jeg gikk i ringen. Charlie benyttet muligheten og ville hoppe i fanget på dommeren. Uansett skal vi prøve igjen senere. Kritikkene var kjempebra så vi gir oss ikke og for å treffe andre hundeeiere. Det var vel det beste.




Høsten kom og det som har skjedd i forhold til trening skled veldig ut når dagene ble kortere. Han har jo inne basis, sitt, ligg, bli, innkalling fra sitt og ligg. Danse litt og søke. Er en stabukk på å bade og børste seg. Vil ikke og vi krangler hver gang. Jeg gir meg ikke og det må han. Han kapitulerer for nå. Skjønner han ikke kommer noen vei. Og så kom jo William til verden i mai og har begynt å krabbe nå. Han er hekta på Charlie og krabber til han så fort han får muligheten. Charlie er bare glad. En munn til å slikke, tenker han. Og vi opp av sofaen, NEI Charlie. Han lærer vel. Det smaker sikkert godt etter han har spist. Han finner seg i å bli lugget og rivd i av William. Ikke misforstå, William får ikke lov. Men det må han lære etter hvert. Føler deg litt dum å forklare en unge på 7 mnd at han skal være snill med Charlie og bare smeike. Men det gjør vi hele tiden.




Charlie anno des. 2008


Nå som dagene går er det rart å tenke tilbake på den valpen jeg hentet. Det var veldig tomt etter Marco og så ble lissom alt det vonde glemt. Charlie har gitt meg en ny betydning i livet og jeg liker det. Og jeg er blitt kjent med en rekke hyggelige hundegale mennesker på nett takket være han. Jeg setter utrolig pris på dere. OG til sist TUSEN TAKK TIL SISSEL OG PER for en herlig hund. Jeg vet du følger med oss, Sissel.



Jeg gleder meg nå til et nytt år med Charlie.


12 kommentarer:

T :-) sa...

Takk for en flott oppsummering og fine bilder av 10 mnd med Charlie. En nydelig liten valp som har blitt til en vakker gutt på 1 år. Gratulerer med dagen begge to. Jeg gleder meg til vi en gang treffes :-)

Anonym sa...

Åh, Nina, det var en fin historie! Jeg fikk helt klump i halsen på slutten jeg....:o)

Charlie er så vakker så vakker, også er det så gøy at han er så innmari glad. Jeg husker så godt når vi gikk oppi Andebu, og du kommenterte at de "jumper" begge to:o) Charlie synes sikkert at William er verdens kuleste lekekamerat:o). Gi Charlie en nuss på nesa fra Milli og meg er du snill

Dixie sa...

Gratulerer med dagen, Charlie!

Det var kjekt å lese om hvordan dere har hatt det det første året med Charlie. Høres ut som om både dere og Charlie har opplevd mye kjekt! :)

I dag har Dixie hatt besøk av Ville i nesten tre timer, og de lekte uten stopp! Mer om det kommer i bloggen etter hvert... Håper Charlie også har hatt en fin dag, og kanskje han også har fått noen kjekke presanger?

Anonym sa...

Takk for de fine kommentarene og gratulasjonene i dag.

Ja, han er en gla`gutt, bryr seg ikke om noe. Derfor navnet Charlie. Jeg ble litt rørt selv når jeg satt og skrev.Tenkte tilbake.

Nå er ikke noe gøy. Rakettene smeller og jeg har vært å kjøpt piller for dagen i morgen. I kveld var det bare ut for å snu. Har ikke fått tisset i kveld.Livredd.

Anonym sa...

Raketter er noe herk... Vina trives ikke når det smeller rundt her. Da detter halen ned, spisse ører og hurtig gange i retning hjem. Men det er jo ikke trygt hjemme heller :-( Tenkte jeg skulle blogge litt om det når jeg vet om vi "har overlevd".

Anonym sa...

Ja, gjør det Tove. Skal prøve å gå ut igjen om en times tid. Jeg trodde kanskje det hadde hjelpt at ikke jeg reagerte. Og ikke dulle med han. Ute ligger han flat i båndet og bare vil hjem. De må ha det fryktelig vondt.

Anonym sa...

En sa at raketter er da ikke noe problem, få kontakt og pøs på med godbiter. Smell=godbit Er ikke så sikker på om dette hjelper på Vina. Og det er ikke noe morsomt å se på at hun har det fælt. Hadde nå enda rakkettene bare blitt sendt opp i morgen. Her holder de jo på i ei uke!

Anonym sa...

Grattis med dagen Charlie!
hilsen Marte og Luna

Anonym sa...

Det med godbiter hjelper ikke,Tove.Har prøvd det. Det er hans første nyttårsaften og ville jo gjøre det mest riktig for at han skal ha det bra.

Hei Marte, koselig du er inn om og takk.

Marianne sa...

Huff det høres ikke ut som om Charlie liker raketter nei, Mira var også livredd for de. Men Ask bryr seg ikke, han er støddig som bare det. Nå blir det Emblas tur til å oppleve første nyttårs aften, så er spent på å se hvordan det går. Vi bor så langt uti huttiheita at vi har ikke hørt et eneste smell enda...og godt er det.

Det var utroligt koseligt å lese om deres første år sammen, tenker nok at Charlie betyr mye for deg.
Grattis med dagen til Charlie og lykke til med neste år sammen...

Anonym sa...

Takk, Marianne. Nå ønsker jeg å bo langt uti huttiheia. Dette er ikke gøy. Men jeg trøster meg med at det er kun en gang i året. Her holder de på flere dager. Det kunne holdt på nyttårsaften.

Anonym sa...

Kjære Charlie.
Kom til meg neste år, så skal jeg vise deg at raketter ikke er farlige!
Nyttårsklem fra Nalle.

Håper og tror dere hadde en fin dag i dag. Nattas redsler er kanskje glemt ;o)