mandag 31. januar 2011

Hva driver vi med for tiden?????

Vel, ikke mye. Det som opptar mest tid er det fine været og å få mest tid til å være ute med Charlie før det blir mørkt. Har jo merket at det er lenger lyst på kvelden. Ikke mye, men vi rekker noen turer til Stavern etter jobben  om dagen. Og etterpå er det andre ting. Så det har ikke vært mest data. Og forresten, dataen har vært helt på tryne den siste tiden. Vifta går varm og hele dataen slår seg av. Så nå har jeg endelig fått bestilt meg en ny. Den kommer på posten om et  par dager. Ååååå som jeg gleder meg. Det har vært slitsomt med en data som skrur seg av etter en time eller to.

001

Ellers så er det blitt litt bilder, ikke av hund, men av solnedganger og natur. Vel, den lille vi har her. Ikke noe flott fjell-natur som Nøve og Irén har å vise fram. Ble litt hekta etter kurset til Marianne kom i gang. Så nå testes lukking og blender for å få det rette lyset og for ikke å glemme “dotten”. Også har jeg brukt stativet mer.

019

Ikke ofte å se Aida og Charlie i lek noe mer. Charlie er blitt kjedelig!

En ny ting på jobben som jeg gleder meg skikkelig til. Jeg har fått jobb som personlig assistent 17,5 time i uka. Dette er ei dame jeg har vasket for som ikke er mye eldre enn meg. Også har hun hund!!!!! Hun har en sykdom som gjør at kroppen ikke vil være med hele tiden. Vi har hele tiden hatt en fin kjemi og når hun spurte om jeg kunne være interessert i det så sa jeg ja med en gang. Og hun ble glad for å få et vedtak på så mange timer i uka. Hun gleder seg til å få hage og blomster igjen i år, trening med hunden og kles-innkjøp. Det er sånne ting som vi andre gjør i hverdagen som jeg skal hjelpe henne med. Ukehandling og være med på bassengtrening. Så nå har jeg fått fylt opp uken min med 100% stilling. Da blir det ikke mer helgejobbing på meg. Vel, skal ikke si aldri, jeg trives veldig godt med det. Så sånn er det litt synd. De jeg jobber sammen med er jo superhyggelig også. Så jeg blir litt dratt to veier.

Akkurat nå har jeg blitt smittet av dette Noro?-viruset. Er ikke sikker på hva det heter. Regner med dere helsearbeidere her inne vet. Det har gått på avdelingen jeg jobbet på i helgen. Og jeg slapp ikke unna. Jeg har sittet på do i dag og vært kvalm. Men nå utover kvelden har jeg fått i meg litt mat og kommet meg. Det er jo jobb i morgen. Så for bare komme seg på beina.

057

041

039

Tenk å ha det så gøy med broddene mine. Jeg mistet en på turen i snøen når jeg tråkket igjennom. Da var han kjapp til å bølle med den. Jeg var egentlig lykkelig. Charlie er blitt bråvoksen i vinter. Nå leker han ikke mye med Aida mer. De går mye hver for seg på tur. Han er blitt en snuser og nesa fører han på mange rare turer. Sist vi var i Stavern så kjørte Heidi sakte fra plassen for å se om han kom. For da hadde nesa ført han langt fra oss. Vi viste ikke hvor han var. Jeg ble igjen og gikk sakte etter bilden. Et stykke på landeveien mot hovedveien så kom han springene og sprang etter bilen et stykke før Heidi stoppet og plukket han opp. Ser ut som nesa hans må brukes til noe nyttig. Når har blir borte sånn så har jeg sluttet å rope. Da er han så opptatt med å snuse noe at han er døv. Så når snøen går, så er det ut å legge spor. Ringer alle dere proffe her for å få råd om hvordan det skal gjøres. Dette vet jeg ingen ting om. Men tydeligvis så trenger Charlie det og har vist anlegg for det.

003

SmilefjesHa en flott uke!!!! 

 

fredag 14. januar 2011

Bitte-litt fra oss!

Ja, nå har hverdagen kommet etter jul og nyttårsfeiring. Jobben er som vanlig, deilig å komme rundt hos de eldre og skravle litt hos mine yndlinger. I helgene tar jeg noen vakter inne på sykehjemme i pleien. Nå skal jeg på medisinkurs i februar så jeg skal ha lov til å levere ut medisiner. Det blir kjekt. Er blitt nervøs for det er tross alt en prøve å bestå. Og piller er ikke det jeg har mest erfaring med. Det må jo bare gå. For pugge masse etter kurset så skal det gå bra.

015

Vi har hatt noen trugeturer når det har vært fint vær. I går var det så hardt at Charlie kunne gå uten å synke i gjennom. Det synes han var kjekt.  Jeg derimot gikk grundig i gjennom.  Jeg må ha han i langline nå pga rådyrene. De har det ikke greit her.

019

Her er det ikke oppkjørte løyper og skilt så Charlie bruker løypene som tursti. Det var så hardt der at jeg lot han få lov. Han ødela jo dem ikke. Som en ekte lapphund så elsker han jo snø og kulde. Og heldigvis så har han en pels som snøen ikke setter seg fast i. Ingen kuler under beina eller under. Kjøpte noen potesokker i vinter i tilfelle. Tøffe kamofarga, men de har vi bare brukt når han må sitte ute og vente mens jeg måker. Da blir det kaldt på beina når det er mer enn 15 minus.

028

Når vi leker og herjer i snøen, ikke lett med truger, så er det pølsebiter som er moro å fange.

027

Jeg har til og med kjøpt meg ski i år. Jeg som ikke har gått på ski siden 6 klasse. Det skal bli en morsom opplevlse å prøve. Nå som vi har små barn i familien så må jeg være litt sosial. For resten av familien skal på skitur. Tror jeg skal prøve meg på jordet her først for å få litt følsen med ski. Har alltid vært en tulling med noe glatt på beina. Husker jeg prøvd slalom en gang i Oslo. Resultatet var at Nina tok av seg skia og gikk ned. Yes, dette lover godt.

027

I jula møtte vi på ei lapphundtispe fra Lillestrøm. Hun bor i nabolaget. Fikk ikke greie på hvilken oppdretter, bare Lillestrøm. Charlie sitter og venter på hun skal roe seg. Hun er 6 mnd og hyper, med store bokstaver. Skulle jo få et bilde av Kaisa, som hun heter. Nå er det 7 lapper i Larvik og to heter Kaisa. 3 kremfarga, 1 brun, 1 viltfarget og 2 sorte.

029

Der, roet hun seg så jeg fikk et bilde. Vakker jente!!!! De er vist førstegangshundeier. De har en skikkelig propell av ei jente, Charlie var virkelig en engel som valp.

Nå gleder jeg meg til våren og litt hagejobbing. Selv om vinteren har sin sjarm, synes jeg denne vinteren kan bli litt lang. Med snø så tidlig vi fikk den og med 70 cm snø nå. Jeg lurer på hva som kommer i februar og mars. Kommer det mere snø da så må vi få noe kjørt bort.

Ellers gleder jeg meg til flere treff/utstillinger dette året. Charlie skal ikke stilles mer, men jeg vil være med for å kose meg. 

Ha en fin helg alle sammen!

 

mandag 3. januar 2011

Vår nyttårsaften!

I år har jeg forberdt meg godt på fyrverkeri og nyttårsfeiring. Jeg begynte i oktober å gi Charlie Clomiclam. Et beroligende middel, ala Lykkepille. For så å kjøre fyrverkeri-cd hver dag. Så fort han reagerte med redsel på cden så stoppet jeg den. Så har vi holdt på, hver dag. Noen dager har jeg gjort det to ganger. Alt for at Charlie skulle få høre det masse.

Til å begynne med gikk det bare 10 sekunder før jeg måtte skru av. Jeg mistet neste motet. Synes det gikk dårlig og synes medisinene ikke virket. Så fikk jeg beskjed om at de skulle få full virkning etter 4 uker. Så her var det bare å smøre seg med tålmodighet.

I begynnelsen av desember så løsnet det skikkelig. Charlie sov i gjennom fyrverkeri og andre lyder på cden. Og jeg spilte den mange ganger etter hverandre. HURRA!!!!!!!  Endelig, ingen reaksjon. Jeg gledet meg til at dette skulle gå fint.

Hadde en avtale med dyrlegen min om å komme i romjulen å få noen akutt-medisiner i tillegg. I og med Charlie er så følsom som han er. Hun sa det var viktig at han ikke fikk lov å bli redd.

Så kom romjulen. Og salget av fyrverkeri hadde begynt. Og da begynner smellingen her også. Og hjelp, som han reagerte. Jeg reiste til dyrlegen for å snakke med henne og fikk med meg noen tabletter hjem. Vi måtte prøve dosen ut. Ikke alle hunder tåler den så godt så her var det å begynne med en liten dose og se. Charlie fikk første dagen en tredjedel av det han skulle og for en reaksjon. Skjelven i bakbeina og små-full. Han ble skikkelig valp, sprang etter katten inne og hoppet etter vantene mine på tur. Han brydde seg ikke om at bakbeina ikke var med hele tiden. Det var skikkelig show den kvelden. Ja, jeg lo mye av han da.

Snakket med dyrlegen dagen etter og vi ble enig om halv dose av den igjen. Og det virket uten at han ble full. MEN….han reagete jo på fyrverkeriet allikevel. Hva skulle jeg gjøre nå????? Snakket med dyrlegen igjen, tipper hun er lei meg. Hun spurte meg ut om hvordan han bjeffet og når. Og ellers reaksjon på kroppen når det smalt. Og gjett……han var ikke redd fant vi ut. Han bjeffet som en vokter. Han måtte si i fra når det smalt. Jeg har hengt meg opp i bjeffingen han og ikke lagt merke til øyner og kroppspråket. Trodde han var redd hver gang han bjeffet uansett. Nei, da. Gutten var blitt tøff og ville ta fyrverkeriet. Så konklusjonen til dyrlegen var at Charlie slett ikke var redd, men måtte si i fra og den bjeffingen var vårt problem og ikke Charlie. Han hadde det bra.

Så når nyttårsaften kom så var Marius og familien hos Kirsti. Jeg hadde jo forberedt meg på å sitte på soverommet som i fjor. Men nå gikk vi opp å spiste lammestek som Marius hadde kokkulert. Og vi fikk en fin kveld helt til ungene la seg. Da skulle jeg lufte Charlie før det virkelig tok av. Desverre så dro jeg den litt langt og Charlie fikk en dårlig opplevelse. Så vi gikk og inn på soverommet. Det var gjort i stand med tykke tepper for vinduene og radio. Og jeg med dataen på fanget. Der satt vi fra kl. 2100. Kl. 2300 skulle Charlie ha den siste tabletten, så jeg måtte ut av soverommet og på kjøkkenet. Han hang i rumpa på meg hele veien. Når han fikk den gikk han i stua. Bjeffet litt, men roet seg i buret sitt i stua. Han ville ikke på soverommet igjen. Tror ikke han skjønte hvorfor vi måtte sitte der og roet seg ikke på soverommet tidligere.

Når klokken rundet nyttår lå Charlie i buret sitt i stua. Stille, halvsovende i smell og vining. Måtte sjekke vinduet inn i mellom. Bare et par ganger, så var det bra. IKKE bjeffing, IKKE redsel, alt var bare bra.

Så vi er veldig fornøyd med nyttårsaften dette året. Men vi skal ikke sove på laubæra. Vi skal fortsette hele året å trene så er vi forberedt til neste år også. Nå er det nedtrapping på tablettene som gjelder.

Så husk dere med hunder som er redde, begynn å trene NÅ.  Jo tidligere, jo bedre.

074

ØNSKER DERE ALLE ET RIKTIG GODT NYTTÅR!