mandag 3. januar 2011

Vår nyttårsaften!

I år har jeg forberdt meg godt på fyrverkeri og nyttårsfeiring. Jeg begynte i oktober å gi Charlie Clomiclam. Et beroligende middel, ala Lykkepille. For så å kjøre fyrverkeri-cd hver dag. Så fort han reagerte med redsel på cden så stoppet jeg den. Så har vi holdt på, hver dag. Noen dager har jeg gjort det to ganger. Alt for at Charlie skulle få høre det masse.

Til å begynne med gikk det bare 10 sekunder før jeg måtte skru av. Jeg mistet neste motet. Synes det gikk dårlig og synes medisinene ikke virket. Så fikk jeg beskjed om at de skulle få full virkning etter 4 uker. Så her var det bare å smøre seg med tålmodighet.

I begynnelsen av desember så løsnet det skikkelig. Charlie sov i gjennom fyrverkeri og andre lyder på cden. Og jeg spilte den mange ganger etter hverandre. HURRA!!!!!!!  Endelig, ingen reaksjon. Jeg gledet meg til at dette skulle gå fint.

Hadde en avtale med dyrlegen min om å komme i romjulen å få noen akutt-medisiner i tillegg. I og med Charlie er så følsom som han er. Hun sa det var viktig at han ikke fikk lov å bli redd.

Så kom romjulen. Og salget av fyrverkeri hadde begynt. Og da begynner smellingen her også. Og hjelp, som han reagerte. Jeg reiste til dyrlegen for å snakke med henne og fikk med meg noen tabletter hjem. Vi måtte prøve dosen ut. Ikke alle hunder tåler den så godt så her var det å begynne med en liten dose og se. Charlie fikk første dagen en tredjedel av det han skulle og for en reaksjon. Skjelven i bakbeina og små-full. Han ble skikkelig valp, sprang etter katten inne og hoppet etter vantene mine på tur. Han brydde seg ikke om at bakbeina ikke var med hele tiden. Det var skikkelig show den kvelden. Ja, jeg lo mye av han da.

Snakket med dyrlegen dagen etter og vi ble enig om halv dose av den igjen. Og det virket uten at han ble full. MEN….han reagete jo på fyrverkeriet allikevel. Hva skulle jeg gjøre nå????? Snakket med dyrlegen igjen, tipper hun er lei meg. Hun spurte meg ut om hvordan han bjeffet og når. Og ellers reaksjon på kroppen når det smalt. Og gjett……han var ikke redd fant vi ut. Han bjeffet som en vokter. Han måtte si i fra når det smalt. Jeg har hengt meg opp i bjeffingen han og ikke lagt merke til øyner og kroppspråket. Trodde han var redd hver gang han bjeffet uansett. Nei, da. Gutten var blitt tøff og ville ta fyrverkeriet. Så konklusjonen til dyrlegen var at Charlie slett ikke var redd, men måtte si i fra og den bjeffingen var vårt problem og ikke Charlie. Han hadde det bra.

Så når nyttårsaften kom så var Marius og familien hos Kirsti. Jeg hadde jo forberedt meg på å sitte på soverommet som i fjor. Men nå gikk vi opp å spiste lammestek som Marius hadde kokkulert. Og vi fikk en fin kveld helt til ungene la seg. Da skulle jeg lufte Charlie før det virkelig tok av. Desverre så dro jeg den litt langt og Charlie fikk en dårlig opplevelse. Så vi gikk og inn på soverommet. Det var gjort i stand med tykke tepper for vinduene og radio. Og jeg med dataen på fanget. Der satt vi fra kl. 2100. Kl. 2300 skulle Charlie ha den siste tabletten, så jeg måtte ut av soverommet og på kjøkkenet. Han hang i rumpa på meg hele veien. Når han fikk den gikk han i stua. Bjeffet litt, men roet seg i buret sitt i stua. Han ville ikke på soverommet igjen. Tror ikke han skjønte hvorfor vi måtte sitte der og roet seg ikke på soverommet tidligere.

Når klokken rundet nyttår lå Charlie i buret sitt i stua. Stille, halvsovende i smell og vining. Måtte sjekke vinduet inn i mellom. Bare et par ganger, så var det bra. IKKE bjeffing, IKKE redsel, alt var bare bra.

Så vi er veldig fornøyd med nyttårsaften dette året. Men vi skal ikke sove på laubæra. Vi skal fortsette hele året å trene så er vi forberedt til neste år også. Nå er det nedtrapping på tablettene som gjelder.

Så husk dere med hunder som er redde, begynn å trene NÅ.  Jo tidligere, jo bedre.

074

ØNSKER DERE ALLE ET RIKTIG GODT NYTTÅR!

25 kommentarer:

Tove sa...

Så godt å lese Nina!Så deilig det er å vite at nå kan du glede deg til neste nyttårsfeiring :-) Og jammen er du flink og tålmodig som har fått til dette!

Hanne sa...

Bienna er IKKE glad i nyttårsraketter!! Men det du skrev fikk meg til å tenke; jeg er usikker på om hun bjeffer fordi hun vokter eller fordi hun er redd. Synes det er vanskelig å bedømme. Jeg tror hun bjeffer mest for å advare oss om faren, men etter å ha gjort det lenge og vel blir hun jo sliten og "pesete" og da virker hun jo litt nervevrak.

Min erfaring er at det går bedre for hvert år. I år kunne jeg kommandere henne ned i senga hennes i gangen og hun ble der og kom med noen litt innestengte boff. Når rakettene var mange og rett i nabolaget klarte hun ikke å dy seg, men kom opp for å "kjefte". Måtte til slutt følge henne ned og snakke beroligende til henne.

Jeg har lenge hatt ambisjoner om å kjøre treningsopplegg med CD, men glemmer det stadig - og vips - så er det nyttår igjen! Derfor har jeg vel bare meg selv å takke...

Sidsel, Honey og Arjas blogg sa...

Vet du Nina, nå tar jeg av meg hatten for deg! Synes du er helt fantastisk til å prøve å hjelpe Charlie på alle områder her i livet. Først mht allergien, så kurs når du skjønte at det kunne hjelpe, og nå all denne treningen. Helt fantastisk. :) Stå på, du kommer i mål. Garantert :)

Merete sa...

Jeg er så enig så enig med hvert et ord Sidsel skriver her, det er bare skikkelig knallbra!!! :D

Nina og Bonnie sa...

Tusen takk, Sidsel!!! Nå ble jeg flau over de fine ordene fra deg. Hva kan jeg si.....det er jo egentlig bare min glede her i livet og hjelpe min hund så han har det best mulig.

Siss sa...

Bra jobba Nina:-)
Godt nytt år .

Kim sa...

Hurra for Nina og Charlie.

Godt Nyttår!!=)

Nina og Bonnie sa...

Koselig du er innom fra Australia, Kim!!!!!!

Nøve sa...

Du må være Hildes mønster-elev, der i gården er også mottoet;TRENING HJELPER. Dere beviser jo at det nytter! Samarbeidet med dyrlegen er positivt, selv om det kanskje blir veldig dyrt??
Ja,jeg vet..ALT for Charlie ;o)

Hipp hurra for dere, og ett knakende godt nytt år!

Nina og Bonnie sa...

Ja du, Nøve. Alt for Charlie. Men det er ikke dyrt å bruke dyrlegen til dette. Hun er fantastisk og veldig snill. Hun snakker og snakker. Betaler ikke noe for det. Det eneste er tablettene. Og det var overkommelig. Og Hilde har jo vært litt innblander i dette så jeg håper hun er innom bloggen og ser resultatet.

Marianne sa...

Huff, stakkars dere da, hadde ingen anelse om at dere hadde så store problemer med nyttårsaften! men jammen med har du jobba ja, og så fant du ut at han ikke var redd likevel?? hehe, ikke lett å vite nei! Charlie skal bare passe på mor han! Godt nytt år Nina og Charlie!

Ragnhild B. sa...

Så godt du har jobba, Nina! Du er virkelig tålmodig og utholdende, og det får du jo resultater av også! Interessant det at du etterhvert oppfatta at han var "på jobb" og ikke var redd lenger. Selv om bjeffingen kan være slitsom nok, tenker jeg i alle fall at han har det mye bedre da enn når han er redd!

Irén T. A. Færevaag sa...

Kjempeinnsats Nina! Det er matmoren sin det :-) Men, uff så trasig for dere begge å ha hatt det slik! Enda godt dere har en ekstra snill dyrlege. (Ikke at ikke vår er det, men...)

Jeg fikk meg en tankevekker om det med at Charlie varslet - og ikke var redd. Hmmm... kanskje det gjelder Balder også? Han har vært veldig skvetten av seg siden vi fikk han. I perioder går det bedre, men så er han ute og kjører igjen. På Stend (Fjellanger) fikk vi beskjed om ikke å trøste, for da ville han få bekreftet at det var grunn til å være redd. Spørs bare om vi er flinke nok der...

Enda godt det gikk så fint som det gikk. Synes du er kjempeflink jeg :-) Takk for oppmuntrende ord foressten! Knuppen :-)

Riktig godt nyttår foressten :-)

Gry Viola og Roxie sa...

Godt nytt år til dere!! Så bra at det gikk så bra med Charlie i år!! Tenkte masse på dere!!
Ikke lenge til så ses vi!!
Gleder meg som bare det!!!

Nina og Bonnie sa...

Hanne og Irèn, det er ikke lett å se forskjell på om de varsler eller er redde. Jeg har lært meg å se i øynene til Charlie. Når han er redd blir han helt vill i blikket. Da er det om å gjøre å kjenne sin hund og blikket de har. Og på halen, når Charlie plutselig gikk rundt å smålogret og bjeffet samtidig så kan jeg ikke kalle det redsel. Han slippet halen ned når han er redd. Men det er han.
Gry Viola, snart.....

Gry og Millis blogg sa...

Du må være kjempestolt Nina. Det er alltid gøy når man når sine mål, og når man jobber med levende individer så er det ingen selvfølge heller:o) Dette var moro for dere:o)))

Lappelykke sa...

Forberedelser er alfaomega, Frost tror jeg rakk å bli trygg på oss før jeg spilte av rakettlyder på ulike volum og i ulike sammenhenger. Det arbeidet har vi fått igjen for til gangs!

Er så glad for at det gikk så bra for Charlie i år, da krysser man fingre og labber for at fremtidens nyttårsaftner fortsetter på den måten!

Anne-Liss sa...

OBS ! Trodde jeg hadde kommentert innlegget ditt tidligere !

GODT NYTTÅR TIL DERE !

Så flink du er, Charlie er heldig som har deg.

Hilde sa...

Så flott at kvelden gikk så bra, Nina! Jammen har du og Charlie vært flinke.

Det er jo som Nøve sier: trening hjelper. Jeg pleier også å si at : uten trening, ingen fremgang. Det er jo du og Charlie et levende bevis på.
Jeg synes jeg ser han der han sjanglet rundt godt påvrket av de tablettene han fikk!

Det var så fint å lese at du klarte å lese kroppsspråket til Charlie, også. De sier jo så mye med hele kroppen sin, øyne, ører, hale, nakke osv og lyden på bjeffingen har så mange variasjoner. Hundespråk er er morsomt å lære seg.

Lykke til med nedtrappingen av tabletter, og hils go`gutten din.

Klem fra meg.

Inger`s blogg sa...

Godt jobbet, Nina!
Bra du fikk noe posetivt ut av strevet.
Fortsatt godt nytt år!

Unknown sa...

Så bra at det ordna seg til slutt!! Hardt arbeid lønner seg vettu. Eg syns du er kjempeflink :)

Ville sa...

Gratulerer med vel overstått bursdag Charlie....og Nina:o) Jeg blir heeelt rørt av å lese om deg Nina og Charlie - hvor mye han go`gutten din betyr for deg:o)

Litt av noen forberedelser til nyttårsfeiringen. Tenker Charlie kommer til å sove seg igjennom smella i årene fremover - eller han blir så lei av å høre på smelle musikken - ser for meg at han tar labba opp å holder for ørene og tenker noe sånt "nei nei ikke nå igjen";o)))
Et tenkekors er det sanneligen er det advarende bjeffing og ikke av redsel for fyrverkeriet.

Lena & tussarna sa...

Det är tufft med alla fyrverkerier!
Charlie han skäller men är inte rädd.
Ennio är rädd springer med ett gosedjur i munnen och gömmer sig bakom mig hela tiden.
Jag har också spelat en cd-skiva med smällare, skott och fyrverkeriljud på och jag tycker att det gick mycket bättre det här nyårsfirandet!
Nu är det skönt att det är ett helt år till nästa nyårsfirande :)

. sa...

Dette var kjempe spennende å lese. Lærerikt og høre om andres erfaringer, spesielt når dere har jobbet så aktivt mot nyttårsaften.
Bra dere hadde fremskritt :)

Berit sa...

Artig å lese om hvordan andre jobber i forhold til raketter. Den forrige hunden min var livredd, og jeg tror nok jeg forsterka redselen med forsøk på trøst. Nyttårsaften ble et mareritt for både meg og hunden.Kango er heldigvis ikke redd, men i år bjeffa han på rakettene - ren vokterbjeffing, han ville i grunnen fange dem, så vi måtte holde ham i bånd. uansett - raketter er noe tull og bortkasta penger !