MIN OPPDRETTER!

En oppdretter er ikke bare en oppdretter. Nå skal ikke jeg gå inn på det praktiske ved oppdrett eller valping, men som eier av en hund. Hvor viktig det er å finne den riktige som kjemien passer med. Og maaaasse annet. Det aner en ikke før en plutselig sitter og lurer. Tenker og undrer, DA er det godt å ha noen å ringe til.

Derfor vil jeg få skryte av Kennel Fjelldronningen v/ Sissel og Per S. Bjerkseth. For en bedre oppdretter vet ikke jeg om.

Først var jeg der på besøk for å se en Finsk Lapphund. Ikke hadde jeg sett rasen før. Ble tatt i mot med åpene armer av både hunder og folk.  For en utrolig hjertevarme i det hjemmet. Som alle dere vet så forelsket jeg meg i hundene og rasen. Når jeg gikk så satt jeg meg på liste. Men det var 16 til på den listen. Og jeg kommer aldri til å glemme hva Sissel sa da, “ det er bare jeg som bestemmer hvem som får kjøpe valp her”. Da skjønte jeg at dette var seriøse folk. De solgte ikke bare for å bli kvitt valpene.  Så jeg kom i mellom det nåløyet, som vi nå har bevis på.

Så var jeg på valpebesøk når Charlie var født. Masse råd om rasen og tips å hente. Og bestandig god tid. Uansett!!! Husk det kom to kull den samme dagen og de hadde 11 valper samtidig.

Jeg må si jeg var spent når jeg hentet Charlie. Plutselig hadde jeg glemt hvordan det var å ha valp. Det var jo over 10 år siden sist. Det glemte jeg når jeg kom i døra der og Sissel møtte meg med Charlie i armene. Da gledet jeg meg til å komme hjem med det lille nurket. Som i morgen er 3 år siden. Jeg fikk en trygg og sosial valp. Han ble ikke bilsyk og ble renslig etter 3 uker. Han var en rolig valp og bet aldri i stykker noe. Sissel hadde funnet den perfekte valpen til meg.

Sissel ringte og sjekket hvordan vi hadde det etter noen uker. Og lurte på om det var noe jeg lurte på. Hvordan det gikk med rensligheten og båndtrening. Og telefonene kom jevnlig. Ca 1 gang i måneden tror jeg det var. Det skal noe til å ringe rundt til alle 11 valpekjøperne hver måned. Bare for å tilby sin hjelp og fortelle at de er der. Og at det er bare å ringe. Sissel sa det flere ganger, bare ringe selv om det er bare en liten ting.

Når Charlie var ca 7-8 mnd, så fikk Sissel overtalt meg til å bli med på utstilling i Moss. Det var på et besøk hos dem. Da hjelp hun meg med ringtrening. Jeg var hos dem på Jåberg 4-5 ganger for å trene og forberede meg. Sissel tålmodig og jeg med en valp som ikke hadde gått valpekurs, bare lært det mest grunnleggende hjemme. Det tok nok på Sissel. Men hun var snill og brukte tiden på meg og Charlie. Nå fikk dere med dere starten på vår utstillingskarriere.

Sissel og Per har vært der for meg når Charlie var syk med urinstein og ble lagt på drypp. Når han fikk din allergi-diagnose og vært glad med meg når HD`en var fri og øynene var bra. Sissel møtte til og med opp på hundeklubben for å se oss trene.

Nå er Charlie vel satt i kropp og sinn. Passert 3 år og fortsatt fjortis mange ganger. Men kontakten med oppdretter er der ennå. Jeg vet at Sissel og Per alltid vil være der å ta telefonene hvis det er noe. Og det er så deilig å være trygg på det. Akkurat sånn det skal være.

Jeg kan stolt si jeg har fått kjøpe en hund fra en av norges beste oppdretter. Kennel Fjelldronningen er fantastisk!  Kan ikke få fullrost dem nok.  Og TUSEN, TUSEN TAKK for Charlie!

         OG TUSEN, TUSEN TAKK FOR DERE ER DER, BESTANDIG !!!!!!!!

PS, blir det en lappe til så håper jeg at jeg får kjøpe hos dere igjen?  

Siden sist……

Ja, hva kan jeg si? Hverdagen er her igjen. Ikke mye skjer.   Jeg er drittlei vinter og kulde. Og mer skal det komme. Hjelpe meg!!!!! MEN….Charlie elsker dette været. Har igjen begynt å sitte ute på kvelden. Så lenge han ikke bjeffer får han sitte der. Åpner han kjeften, ja da er det rett inn. Dette er det jeg skal trene på fram over. Får jeg gjort det, da er jeg klar!!!!!

Nå er det deilig å gå tur på ettermiddagen. Ikke refleks noe mer. Merker dagene har blitt lenger. Det hjelper litt på humøret nå som snøen ikke vil gi seg.

Aida og Charlie koser seg i vestmarka!

Aida og Charlie fant en sti som de måtte undersøke.

Snøtunge trær. Vakkert!

Ellers så har vi vært med på et par “ Whippet-treff” og testet oss med et par hannhunder. Med to vidt forskjellige utfall. Det ene var en border collie og det ble skikkelig kræsj. Det var en hanne på 4 år. Vi slapp dem sammen og det sa pang. Ga dem noen sekunder for å se om de roet seg, men nei. Charlie ville ikke underlegge seg den. Så vi huket inn hver vår hund og ble enig om at det var liten vits. Den andre hannen var en gordon setter. Hvor gammel fikk jeg ikke med meg. Den så i hvertfall godt voksen ut. Den satte seg i respekt med en gang. Og Charlie ble dønn underdannig. Ikke noe tull der. Dette med å møte hannhunder uten bråk er noe jeg vil fortsette å prøve når jeg har den andre eieren med på det.

På søndag tok Kirsti og jeg hver vår unge hjem og hadde hele dagen. Marita og Marius holder på å sette inn nytt kjøkken. Og med to små og begge i full jobb så for vi gjøre det vi kan for å hjelpe. Vi måtte jo ut å gå tur når det var så fint vær. Barnehagen i nabolaget er kjekk å ha da.

Tante måtte jo også være med å huske. Andrea ser litt skeptisk ut.

Andrea elsker Charlie og han må jo ligge midt oppe i oss. Han er jo så tålmodig med henne. Stakkars, ser jo ut som hun drar av han pelsen på hode. Det er ikke det som skjedde. Bare for å si det.

Så blir det ikke noe Kongsberg med oss i år. Da er det bursdag for Andrea som blir 1 år.  Så når jeg ser noen av dere på treff eller utstilling neste gang vet jeg ikke. Det blir vist ikke før senere i sommer. Da er det varmt og godt. Lengter!!!!!!!  I skrivende stund så snør det jaggu igjen.

  Med dette vil vi ønsker dere alle en fin VM tid! 

Vår helg!

Charlie og sitt harem!

På lørdag fikk Charlie og jeg være med på et lite Whippet-treff. Eierne, inkludert Heidi, treffes hver lørdag på golfbanen i Stavern. Så vi tenkte siden Charlie har blitt så voksen og kjedelig så trengte han litt mer fart rundt seg. Og gjett om det hjalp. Han var i ekstase.

Her ute et det fine jorder og en fin vei for oss mennesker.  Whippetene heter Aida, Ami og Twiggie. Charlie forelsket seg litt i Twiggie.

Her leder Twiggie ann. Skal si det er fart i disse whippetene. Charlie springer og springer, de andre jogger.

Whippetene hadde røde dekken, Charlie måtte jo stå i stil. Se, han smiler……

Full fart, dette var gøy!!!!!!!

Som eneste hanen i flokken så må han jo passe på å markere litt på en haug, også!

En liten gutt må jo få ta seg en pause. Blir sliten av å leke med whippet. Se, han har til og med funnet seg en pinne- jeg ble så glad. Gutten min er leken igjen.

I dag ble aldri solen klarere enn dette. Turen gikk til Stavern og strendene. Nå har det gått så mye snø at det går ann til å gå helt ned til vannet mange steder.  Tok INGEN bilder av hundene i dag. Jeg har begynt å utforske andre motiver. Ikke alt blir like bra, men jeg lærer å se motivet. Tror jeg……..

Litt av det jeg fant på stranda i dag. Hadde vært fint med en kommentar, Marianne!?

På vei hjem kjørte vi nedom brygga i Stavern og der var det samlet seg en hel haug med svaner. Har aldri sett så mange svaner på en gang. Noe spesielt må det ha vært på gang.

Dette har vært den første helgen på lenge som jeg har hatt fri hele helgen og som vi har kos oss. Både på treff og en langtur på lørdag og på langtur søndag. Nå har jo været holdt seg bra også. Da er det deilig å komme seg ut. Og på toppen, jeg har fri i morgen også!!!