Oppdatering!

 

Ja, da var uka i gang og hvis dere husker så skulle jeg skjekke litt opp om den tispa vi fant. Vi ringte Viking i dag for å høre hva som har skjedd. Jo, da. Det har gått fint. Hun ble hentet av eieren samme dag. Han på Viking sa at den hunden var ihverfall ikke sulten. Rart?!! Den hørte til i byen, så den var nok ikke langt hjemmene fra. Lykkelig slutt….

Rampegutten min

Så til rampegutten min. Fikk litt tips på jobben i dag. Broren til sjefen min jobber hos oss, og han har litt kontakter i fuglehundmiljøet. En kompis av han kom innom mens jeg fortalte om Charlies vandring. Han sa at Charlie alltid skal gå i langline eller lignende. I skogen en klessnor. For den setter seg ikke fast. For å trene innkalling. Ikke slippe han før han har skjønt han skal komme. Med langlina skal jeg dra han inn til meg mens jeg går mot han. Dette er hvis han ikke kommer når jeg roper. Da skal jeg ta han i kjakan og være sint på han. Gå tilbake til utgangspunktet og få han til å sitte i ro  før jeg slipper han ut i langlina igjen. Prøvde dette i kveld. Vi gikk tur med langlina og trente i en time. Det var utrolig hvor kjapt han tok den med å få kjeft hvis han ikke kom med en gang. Da kunne det til og med komme hunder og han kom. Jeg er skikkelig imponert. Men det var bare første dagen. Det kan hende vi har en dårlig dag inn i mellom. Når jeg tenke meg om har vel aldri Charlie fått kjeft når han ikke har kommet før. Da har jeg bare lokket og ropt til han har kommet for så å få ros. Og det med at han må hilse ordentlig samtidig han får godbiten. Før har han bare kommet inn om for å innkassere og springe videre.

Vi får ha håpet oppe og tro at med tiden kommer alt til å gå.

Kose plenen er deilig.

Helgen!!!

Denne helgen gikk fort, gitt. Må skylde på snøen der. Det har vel vært det store samtaleemne hele tiden. Vi har derfor hvert mye ute og det er det ihvertfall en som liker. I dag kunne ikke Charlie være i hagen, han druknet i snøen. Han klatrer over brøytekanter for så å ikke komme opp igjen. Det er litt av et syn. Hadde ikke kamera med, hvis ikke hadde det vært morsomme bilder. Bildene til konkurransen er jeg fortsatt ikke helt fornøyd med, ikke lett. Kanskje en er litt for kritisk med seg selv?!!

Uskarpt, grått og jeg vet ikke hva!

Uskarpt igjen!

OBS, hode forsvant!

Dette er jo noen av de værst bildene, bare for å fortelle det ikke er lett. Vi har vel fortsatt tid til å ta noen til hvis være holder.

Ser dere har kommet igang med trening etter jul og det må virkelig vi også. Det trengs. Hadde en som tok seg en tur på egen hånd i dag. Jeg holdt på i leiligheten og jobbet. Skulle sette på kompressoren, da hadde min søster sluppet Charlie ut på verandaen. Det viste ikke jeg. Når den har stå  på en stund skrur jeg den av. Blir sliten i ørene, den bråker som et h….   Da sier hun plutselig, jeg tror Charlie er borte. Jeg må innrømme jeg ble både forbannet og redd, varm og kald om hverandre. “har du satt han ut”, sier jeg.  Ja,da, på verandaen som er full av snø og pga. takras er det fylt seg opp en haug inntil verandarekkverket. Der hadde det bare hvert å spasere av verandaen og ned i innkjørslen. Ikke videre smart. Da tror jeg hun ble litt redd. Hun farte ut og opp i nabolaget. Jeg hentet båndet hans og gikk en annen vei. Etter en halvtime møttes vi i krysset ved huset. Da bestemte jeg meg for å ta bilen for å kjøre litt lenger og ned i mot byen. Det var ikke den veien vi bruker å gå så kanskje det var spennede, tenkte jeg. Kjørte rundt og nei, ikke noe hund. Tenkte faktisk på dere også. Tenk om jeg må skrive i bloggen at Charlie var borte, borte. Helt borte.  Etter en runde, kjøret jeg hjem igjen med tanke på å ringe Viking og Politiet. Bedre føre var.  Så i krysset på utsiden av huset kom det en med Charlie. Og sin egen hund på slep. Jeg var såååå lettet og litt sint. Takket  pent for Charlie, det var jo en bekjent som Marco i sin tid lekte med. Overøste Charlie med kjeks og godbiter. Han skal skjønne at det skal være gøy å komme hjem. En ide jeg har fått for meg. Vet ikke helt om det stemmer. Har jo mest lyst til å stenge han inn og ikke snakke til han på ett par timer. Men det hadde jeg ikke klart. Mye rart man tenker.

Derfor har jeg bestemt at NÅ skal det trenes innkalling i lange baner, hele tiden. Var det ikke noen som sa, 60 ganger om dagen. Må bli god til å varriere godbitene så han ikke skal bli lei. Er lei av å ha en stikkavbikkje. Tips mottas med takk.

Ha en fin uke, alle sammen.

Vinteren er her.

Ja, da var det snø igjen så lenge det varer. Vet aldri her i Larvik hvor lenge den ligger. Det har snødd hele helgen og ikke en sjans å ta bilder ute. Må være forsiktig med det nye kamera. I helgen har det ikke skjedd så mye. Jobbet lørdag og måket søndag. I tillegg til at Charlie elsker snø og det er moro å se gutten base  i snøen. Fikk endelig tatt noen bilder sent mandag kveld. Da var det opphold, men mørkt.

Charlie kaver for å komme opp snøhaugen!

Endelig oppe!

Snø er gøy!

 Det er hekken også!

 

Men på jobben i dag skjedde det noe. Når jeg kjørte gjennom byen til vei til jobb la jeg merke til en løshund. Det er ikke et vanlig syn her. Så da legger man merke til det. Tenkte ikke noe mere på det da jeg kom på jobben. Kl.09.00 fikk jeg se sjefen min kaste mat til en hund på gata. Må bare forklare at der jeg jobber ligger midt i sentrum. Nysgjerrig som jeg er måtte jeg gå ut på gata å se. Der var den samme hunden som jeg så på veien til jobben. Jeg, inn igjen å hentet en neve med pølser. Ei blandingstispe, dobbermannfarget, men mindre, sto der å skalv og var veldig redd. Ville ikke komme. Der sto jeg og kastet pølsebiter på fortauet. Sjefen min mente vi måtte få den fanget og levert den til Viking. Det er de som tar seg av hittehunder her i byen. Jeg lokket og kastet pølser og sjefen gikk i bilen for å se etter et bånd. Fikk lurt den inn til meg, men da han kom med båndet, som var selvlysende av farge, trakk hun seg vekk. Men ikke langt. Var veldig sulten. Etter en halvtime gikk sjefen min for å jobbe og jeg gikk inn for å ringe politiet. Der var det lite hjelp å få. De kunne bare konstatere at ingen savnet den. Jeg gikk ut igjen og der satt hun og ventet. Hadde tatt med flere pølser, var bestemt på at den hunden skulle jeg få tak i. Etterhvert kom ei dame fra vaktselskapet og forbarmet seg over meg og hunden. Hun var like hektet som meg og vi synes så synd på henne. Så fryktelig puslete ut og fryktelig redd. Tilslutt sa jeg til henne at hvis hun overtok kunne jeg gå inn å ringe den dyreklinikken. Ville skjekke om det var noen som hadde tatt kontakt ang. mistet hund. Hun spurte om vi hadde hyssing som hun kunne prøve å få på henne. Båndet sjefen hadde kommet med skremte henne bare. Jeg fant fram hyssing og vaktdama tok på seg hanskene sine. Vi var redd for bit, hun kunne jo bite så redd som henne var. Når jeg satt i telefon med dyreklinikken kom en kollega av meg og fortalte at vaktdama hadde klart det. Og vi var veldig glad. Kollegaen min mest for å få meg i jobb igjen. Jeg lurte fært på hvordan det gikk med denne tispa. Etter en time eller så kom vaktdama innom. Hun ville bare fortelle at hennes sjef hadde forbarmet seg over hunden og kjørt den til dyrlegen for å skjekke om hun var chipet. Og at hun hadde forandret seg på kontoret hos dem. Da hadde halen kommet opp og hun hadde logret. Fryktelig tørst, drukket 2 boller med vann. Ikke rart, jeg hadde vel foret henne med 10-15 pølser. Får sikkert mageknip i kveld. Får høre etterhvert hva som skjer med henne. Skal bli oppdatert så lenge de vet noe.

Ha en fin uke, alle sammen.

Elsker å være ute!

Cæsar og Sacha

Nå fikk jeg lyst til å presentere kattene her i gården. Sacha er mammaen til Cæsar. Hun dukket opp på trappa for 10 år siden, var bare en kattunge på ca 12 uker. Jeg hadde Marco og han var bare en valp. Vi hadde flyttet sammen i huset da og holdt på å bygge på 2 etasjen. Kirsti hadde lovet Marius at når de fikk sitt eget kunne han få hund, men jeg kjøpte først og når han så alt stell og turer med Marco ombestemte han seg. Spurte pent om å få 2 katter isteden. Kirsti var lettet. Hun så for seg at mye ville ha falt på henne. Så da denne katteungen satt på trappa en morgen han skulle på skolen var det en lykkelig gutt som snudde i døra. Når ingen etterlyste henne fikk han beholde henne.

Etter 9 mnd. kom det et kull på 3 katteunger. Marius fikk beholde en hanne og jeg tok til meg den minste og puslete. Sacha skjønte ikke hva som skjedde når hun skulle føde. Hun begynte på kjøkkenet hos mamma, der fant vi en unge etter hun hadde fødet i kassa nede på badet hos meg. Den var iskald og slapp. Kirsti massere den til liv igjen og la den til mammaen. Vi viste ikke om det ville gå bra. Vi gikk fra dem og ble enig om at det som skjer det skjer. Det er vel en mening med det. Robin som jeg kalte han kunne jo bare ikke avlives etter dette, så han ble min. Han hadde jeg i 6 år. Da brakk han et av de tynne små beina i foten. Det var ikke noe de opererte så etter 6 uker og ingen ting ville gro av seg selv måtte jeg avlive han. Den siste katteungen kjørte Marius og Kirsti til dyrlegen med for avlivning. Marius måtte lære om at dette var en del av livet, sa Kirsti. Etter en halv time kom en lykkelig gutt hjem igjen. Med katteungen i armene.Det var noen som var hos dyrlegen som ville ha den. Måtte bare vente til den ble gammel nok.

Så ble Marius voksen og flyttet hjemmene fra. Kattene skulle han ikke ha med. Kirsti og jeg delte dem. Sacha hos henne og Cæsar hos meg. Kirsti fikk den sære steriliserte hunkatta. Dronningen i gata. Bryr seg ikke om det er andre katter eller hunder. Den feite som har vært på slankekur og diettfor i 6 år.Og jeg den redde hannkatten. Som er folkesky og matvrak. Går amokk på kjøkkenet om han ikke får mat 10 ganger om dagen. Skjekker kjøkkenbenken, oppvaska og Charlie sin mat. Må passe på han som en smed. Vil bare være inne, det vil de igrunn begge to. Når vi bor så tett skjønner de ikke alltid hvor de egentlig hører til. Der det er mat vil de inn. I og med Sacha er på slankern må vi sende hverandre meldinger om når hun fikk mat sist. Kun 3 ganger om dagen og oppveid dose. Og skille kattene under foring for hvis ikke bytter de matskål.

Nå har jeg allså en katt som er sort og en hund som er hvit ( nesten).Ikke de beste kompisene, men det går greit. Charlie tror de leker når de slår etter han, så det har han begynt med også. Når Cæsar biter han, setter han seg bare å ser på han som “hvorfor gjør du det?”. Ser på uttrykket i ansiktet på Charlie. Han ser ut som et spørsmålstegn. 

Dette var litt om kattene i huset. Ha en god helg alle bloggere!!!

 

Dette er Sacha, Kirsti sin.

Dette er Cæsar, min katt.

Sacha holder seg fast under børsting. Liker det ikke.

Cæsar stjeler alltid sengene til hunden i huset. Dette er Marco sin seng.

Lenge siden.

Ja, hva har så skjedd siden sist. Har jo vært opptatt med blogg og store bilder, for ikke å snakke om å kommentere i alle bloggene som man bare MÅ følge med.

Har spandert sele på Charlie. Det blir bedre for han å ha til langlina. Han må bruke det når han har det med å ta seg en tur på egen hånd. Og så har jeg kjøpt (hysj, ikke et ord til oppdretter) bjeffebånd!!! Her sparer jeg til bad og oppussing av leilighet, så øser jeg bare ut penger på Charlie. Men sånn er jeg. Finner jeg noe jeg syns er fint til Charlie står det ikke på pengene. Da sulter jeg heller en uke. Det neste blir kløv. Skal kjøpe det til sommeren.

Her testes både sele og bjeffebånd

Selen er jeg veldig fornøyd med, men bjeffebåndet får jeg ikke til å virke riktig. Jeg kjøpte det på en nettbutikk som har åpent to dager i uka. Ligger i mellom Larvik og Sandefjord. Dro tilbake på lørdag for å spørre om jeg gjorde noe galt. Men det ble testet og til slutt fikk de det til å virke også. Nå i dag prøvde jeg igjen. Da sprutet det. Charlie bare rynket på nesa og bjeffet videre. Det er bare vann i , men det går ann å bruke sitron også. Skal prøve det. Som dere ser legger pelsen seg fort over og kan sperre for spruten. Kanskje ikke laget for hunder med tykk pels.

Her er selen med på tur.

Ellers har helgen gått med til å prøve å få blinkskuddet til fotokonkurransen. Det var ikke lett. Testet ut forskjellige innstillinger. Tok 192 bilder på turen i skogen på lørdag, det ble 4 brukelig. Blir litt sprø av det også. Jeg har nok ikke nok tålmodighet. Lest litt i fototipset som Tina tipsa om. Det sto det noe om tålmodighet. Må tilstå det er noe med hodet min og hukommelse. Det er mye vanskeligere i virkeligheten enn å lese det. Det er ennå godt vi har litt tid på oss. Nå er det jo nesten storm her så det er egentlig mye som er “i farta” her.

Nå er det nok bilder!

Det med lys har mye å si når jeg tar bilder. Bare se på de to øverste. De er tatt på samme dag, forskjellige steder. Med samme innstilling. Et er blitt lyst med solen, et er blitt gråere. Sikkert for jeg har tatt det på et jordet som ligger inni skogen. Det nederst ble tatt på en grå dag, så greit nok! Jeg er åpen for flere tips, Marianne. Du har jo samme kamera som meg.

Til slutt, ha en fin blogguke!

Må bare prøve litt til!!!

Dette med store bilder og rammer må testes ut. Kanskje mange rare bilder som kommer men dere for stå ut. Gamle bilder med det gamle kamera også. Så kan jeg se forskjell.

 

Dette er tatt med det gamle kamera.

Dette er tatt med mobilen.

Dette er tatt med speilrefleks.

Dette er også speilrefleks.

Har en mistanke om at fotografen har veldig mye å si. Og å lære å bruke kamera.

Dette er en test.

Prøver nå Windows writer. Fikk ikke lastet ned bilder på vanlig blogg og der forsvant bilder i bloggen og kom tilbake litt om hverandre. Spent på hvordan dette går.

 

 

Besøk av Milli!

Hjertelig gjensyn!

I dag hadde jeg planlagt å liste litt på do i leiligheten. Det er noen dager siden jeg har gjort noe der. Hadde egentlig ikke lyst. Charlie var sliten etter en fryktelig natt og sov hele formiddagen. Så fikk jeg en melding. Det var Gry som lurte på om jeg hadde lyst på besøk. Og gjett om! Jeg svarte: det er bare å komme,men ta det som det er her. Hadde ikke gjort så mye inne siden julaften.

Nå er det bare å springe!

Jeg heiv meg over støvsugeren, måtte lissom få det verst av hårdottene vekk.(Det viste du ikke,Gry.) Og det var det. Så ringer telefonen, jeg tror jeg er her nå,sier Gry. Og så sant, der kjører det en svær 4-hjulstekker inn i gården. Det var Gry og Milli. Så hyggelig å se igjen.

Dette var gøy!

Vi gikk inn først og tok en kaffe før vi bestemte oss for hvor vi skulle gå hen. Det var en slags søndag og fint vær, så vestmarka med mye skog og løyper betydde mye mennesker på tur. Da bestemte vi oss for den inngjerda barnehagen. Der kunne de jo springe. Vi ruslet gjennom nabolaget og snakket lapphund. Også litt mer privat, blir bedre kjent for hver gang. Charlie viste hva som skulle skje når vi nærmet oss barnehagen. Vi hadde ikke vært der lenge før Kischa kom. De eierne er av mere vårt slag. Så glad for å ha en hund å leke med. Da har de litt bedre samvittighet også.

Så kom dama til Charlie!

Dette synes både Milli og Charlie var gøy. De ble bare noen minutter, de skulle få litt mosjon selv. Men det gjorde da ingen ting. Milli og Charlie sprang og koset seg. Etter en stund gikk vi hjem over. Da hadde de nok fått ut det meste av energien, men måtte liksom prøve den andre likevel.

Milli,Kischa og Charlie!

Vel hjemme prøvde jeg å by Gry på litt mat og drikke, men det var bare kaffen som fristet da. Det var vist på tide å reise hjem. Vi pratet oss litt vekk mens hundene nå hadde begynt å ligge og leke. De var slitene. Tiden gikk alt for fort. Sånn er det i hyggelig lag. Vi hadde det veldig koselig og vi håper på gjentagelse. Tusen, tusen, tusen takk for besøket i dag, Gry og Milli. Det er ikke ofte vi har besøk av en annen hund. Charlie har sovet siden. Vi har vært ute å tisset en gang og det er det.

Liggende lek!