onsdag 30. september 2009

Litt fra oss…..

Ja, dagene går og gud vet hvor de blir av. Her har det også vært litt hektisk i helgen.

015 (3)

Først jobbet jeg til 1630 på fredag, rett til min søster og hente Charlie. Videre til Marius og Marita. Jeg skulle få middag og sitte barevakt for William. Ungdommene skulle få en kveld for seg selv, middag og kino. William er blitt så stor at han reagerer når mamma og pappa sier “ha det”. Så jeg kledde han, tok på Charlie selen og så gikk vi en lang tur når de dro. Havnet tilslutt i barnehagen der det er masse lekeapparater som er morsomme. Nesten leggetid og vi kommer oss hjem for så å gå i dusjen, allså William. Han elsker å sitte med dusjhåndtaket og spyle ned alt. Etterpå grøt og sengen. Han er helt utrolig, legger seg med et smil, stikke totten i munnen og så er det mørkt. Charlie er med hele tiden, bare ikke William kommer springende, det er skummelt og han rygger forsiktig. Når William kommer med armene for å kose, prøver han å liste seg vekk. Jeg stopper William og sier at han skal være forsiktig og kose Charlie pent. Da legger han ansiktet ned på siden til Charlie. De er så søte sammen. Glemte forresten kamera den kvelden.

042 (2)

Så på lørdag var det jobb igjen, fikk syklet en tur med Charlie etterpå. Det var nemlig bestemt at vi skulle feire Marius, han har burdag onsdag. Da er det kjekt å få ut litt damp før en skal i selskap. Dette skulle feires hos Kirsti så det var ikke langt å gå.

Så det ble sent hele helgen, ikke en kveld som jeg køyet tidligere enn 0030. Det tar på for en gammel kropp.

004

Ellers har jeg lurt på om jeg skal begynne å trene litt med Charlie, hos en som har sluttet på hundklubben og startet for seg selv. Har snakket litt med eieren av Whippet-tispa og hun ville gjerne. Men vi må sjekke om det er innendørs om vinteren. Whippeten fryser, stakkars. Hun har begynt med klær. Og eieren av Shelti-gutta ville også slenge seg på med den yngste. Han er 16 dager eldre enn Charlie.

032

Charlie greide å stikke på lørdag igjen, og denne gangen var det ungdommene som klarte å fly i bilen uten å lukke dører. Og Marius og jeg kjørte i en halvtimes tid før vi fant han lekende midt i veien. Men ei gammel blandingstispe. Men han er bare lykkelig når jeg kommer og kommer styrtende når jeg roper og forbi meg og inn i bilen. Der setter han seg i forsete klar til å kjøre. Snakket med en annen bort i gata i går, han spurte om Charlie hadde vært på rømmen i helgen. Han hadde vært i kjelleren og da hadde Charlie stått på utsiden og kikket inn på han. Han har tisper med løpetid nå. Det betyr at det er minst 3 tisper med løpetid i nabolaget for øyeblikket. Ikke rart gutten blir frustert. Stakkar;-) Men han har roet seg igjen og slapper bra av inne, så kan hende det verste er over.

011 (2) 008 (2)

007 (2) 002 (2)

Så har vi testet noen aktivitetsleker. Dette skal liksom være en grei sak, med et hull så det er bare å dytte til den. Charlie skjønte ikke så mye til å begynne med. Når det ikke skjedde noe så var det full krig.

001

Så fikk vi låne denne kjekke saken av Whippet-eieren. Der skal den runde klossen dyttes ned i hullet og det detter en godtbit ut foran. Den tok han etter et par dager, så nå prøver jeg å få han til å ta klossen selv å legge oppi med munnen. Det var ikke lett. Nå sitter han å venter på at jeg skal sette opp klossen for han. Det blir vel nesten som dere på kurs på Bergheim. Å lære hunden å ta noe og bære med munnen.

047

Dette ble mye rart, dere for bære over med meg. Skulle bare skrive litt, men så kom jeg på flere ting etter hvert.

Dere for ha en fin høst-uke!!!!!

 

tirsdag 22. september 2009

Hund på rømmen!

Og det er ikke Charlie denne gangen. Men i Larvik er det en felles leteaksjon etter en tibetansk spaniel, hvit hanne som kom seg ut av en bil i sentrum. For to uker siden og som hører til i Molde. Eierne var på helgebesøk i Larvik da hunden, 1,5 år gammel, kom seg ut av bilen ved en stor dagligvarebutikk i sentrum. Eierne måtte dra hjem igjen og de følger med fra Molde. De skal vist nok være på vei hit til helgen.

Siden har lokalavisa fulgt folk som har prøvd å få tak i den. De fleste i Larvik har engasjert seg stort i dette. Og det står daglig i avisa hvor den sist er sett.

Den første uka holdt den seg i sentrum, men forrige uke var den sett i et område uten for sentrum.

I dag fikk jeg høre den var sett i nabolaget her i går. Så i dag har jeg og Charlie gått å sett etter den. Både i ettermiddag og i kveld har vi gått gatelangs og sett. Og jeg må innrømme jeg ser ofte ut vinduet i kveld. Hun som så han her i går sa han ikke var hvit noe mer og var lettere skremt. Han går vist ikke til folk, men er veldig glad i hunder. Derfor tenkte jeg at det hjalp å gå med Charlie. Det hjalp ikke i dag. Så ingen andre hunder i det hele tatt, men sendte meldinger til noen hundevenner så de er på vakt når de er ute på tur.

Det begynner å bli kaldt om natta og ikke vet jeg hvordan den får seg mat. Jeg trodde at hunder ville trekke til folk når de er sultene og slitene. Men denne er sikkert skremt på nye steder og ikke finner hjem. Jeg synes så synd på den og tenker på den stadig.

Vel, måtte bare fortelle denne lille historien og vil oppdatere dere når det skjer noe. Håper det snart står i avisen at han er fanget.

søndag 20. september 2009

BESØK……..

I dag fikk vi, Charlie og jeg besøk. Det var nok et etterlengtet besøk av oss begge. Charlie savner nok noen som er mer lekete, så dette var midt i blinken.  Så dette var vi glad for.

008

Tove med Vina og Barfi kom i dag. Like morsomt hver gang å se hvor glad Barfi og Charlie er i hverandre. Og Vina gir klare beskjeder hver gang, for han har jo glemt dem fra sist. Og da går alt glimrende. Men hun må jo passe litt på Barfi.

017

Og leken er i full gang. Vi gikk bare rett opp i skogen ved der jeg bor, vi fant ut at det var leken som var mest ettertraktet og ikke en lang tur. Men det gikk litt fort inni mellom og kamerainnstillingene hang jeg ikke med på, så flere bilder ble litt på bærtur.

027

Vina sjekker område for seg selv og går når ungdommene kommer etter henne.

031

Litt slitene nå, se langlinene i full kaos. Ikke greit på tur med to hunder med langline. En dag får det bare briste eller bære….

032

Vakre Barfi, gjemmer seg bak stråene. Dama er blitt større en Charlie og dermed sterk, nå banker henne Charlie lett.

034

Et skikkelig nakketak. Charlie får bank, jeg er flau… Nå er det på tide han legger på seg litt mer.

022

Vina sniker seg inn på ungdommene, må følge med dem også. Men ikke for nært. Og blir hun oppdaget så får de kjeft, og de bare leker videre litt lenger unna. Dette er dame jeg har sansen for.

024

Måtte bare ta med dette, et skikkelig dårlig bilder, men det var så morsomt å knipse han i hoppet. Da er det dette med innstillinger igjen. Hmmm…..

Tove og jeg gjorde ferdig de siste forberedelsene til eksamen for Gry. Og det var jo mer å snakke om siden vi først møttes. Planer, hund, helse, for å nevne noen. Vi med hund er jo også drømmere. Hva vil vi for eller med hundene vår? Det er jo veldig forskjellig. Men det er så godt å snakke med noen som ikke bare rister på hode av meg.

Ellers om dagen er dagene veldig like. Det er Charlie, jobb, Charlie og sove. Og inni mellom finner jeg støvsugeren. Men jeg vil jo nyte de siste dagene med flott vær og varme ute. Så da blir det mye ute om dagen. Og vi sykler med en ny innretning montert på sykkelen. Ikke helt ulik springeren, men under halve prisen og gjør nytta. Vi skal da ikke på noen langtur på E-18. Denne er festet på stanga under sete, så jeg har Charlie ved siden av meg når vi sykler. Foreløpig fungerer det bra. Har bare fått testen den en gang.

039

På toppen av bakken ved oss har naboen laget en flott benk av en gammel rot. Den står ved veikanten klar til bruk for alle som kommer opp bakken.  Der kan vi har pause etter bakken, vel ikke vi, men de “eldre”.

042

Og så har vi trent litt på å “se” rett i kamera. Med masse godbiter og tålmodighet går det bedre. Nå er det jo snart frist for fotokonkurransen og kjekt å finne noen måter å gjøre det på.

026

Og så har denne uskyldige saken her vært på rømmen TO ganger denne uka. Nå er det løpetid i nærheten, det må det være. Jeg har ikke sett makan til mas og piping. Han har ikke fått roet seg. Men har også fått et snev av spøkelsesalderen. Noen dager er han direkte nervøs og redd. Fryktelig bjeffing igjen når vi kommer ut, og han vil egentlig bare være inne og sitte på fanget. Noe som slett ikke kommer på tale. Men dagen etter kan alt være glemt og han er trygg og fin igjen. Og så går det et par dager og det er på`n igjen. Jeg skjønner ikke hva det kommer av, men jeg vil ikke dulle med han for å gjøre det verre. Så jeg bryr meg ikke om det og prøver å avlede han, hvis det går. Noen ganger tar han helt av og da er det umulig å nå fram. Tips?????? Han har aldri vært i den berømte spøkelsesalderen. Er dette en forsinket en???

Ha en fin uke, alle sammen!!!!!

lørdag 12. september 2009

Dette er en prøve!!!!!!!

                    

Vi prøver oss vi også, Charlie og meg.

mandag 7. september 2009

Litt av hvert…….

Så er høsten her med det som følger med. Vind, masse vind, og usikkert vær. De melder sol og jeg våkner til regn eller omvendt. Har tatt fram refleksvestene til Charlie og meg. Nå er det på med dem om kvelden igjen.

062

Det begynner å bli tynt i hagen også. Sommerblomstene står heldigvis til frosten kommer. Femtungen som står i ovnene er en lett plante å ha med å gjøre.

065

Enkelte roser blomster også ennå, men det er ikke så pent når det er langt mellom blomstene. Venter fortsatt på høstastersen eller oktober som mamma kalte den. Den begynner å blomstre i oktober.

045

Her har vi akkurat kommet hjem etter en tur i skogen. Charlie må, bare må bort om dammen for å drikke. Ikke noe er så godt enn damvannet. Og etter de har tatt kornet på jordene rundt omkring er det blitt mer å springe på.

024

010

009

031

028

Vi trener på bildet til fotokonkurransen. Ikke lett, Charlie vil ikke se i kamera og roper jeg “se her” eller bare “se” så kommer han til meg isteden. Tips mottas med STOR takk. Flere dumme eksempler:

035 025

020 023

Og så er det flere som venter på å få høre om Nina og sprøyte og Charlie og allergivaksina. Og alt går såååå bra. Charlie er egentlig litt for tynn til å få ett skikkelig tak i nakkeskinnet, men jeg har nå funnet min måte å gjøre det på. Jeg tar og setter sprøyta der han er, der og da. Og bare tar et tak i nakkeskinne og stikker. Ikke noe “Charlie, kom hit” eller noe annet dill. Jeg bare tar med sprøyta dit han er akkurat da. Han vet hva som kommer, men ikke et pip eller noe. Han bare står der og venter til jeg er ferdig, da er det en godbit.

004

005

Ikke lett å se, men på første bilde så stikker jeg og så sprøyter jeg inn på andre bilde. Jeg som er venstrehendt holder nok sprøyta litt rart når jeg  skal sprøyte inn. Det ser jeg nå på bildene selv. Og i tillegg så har jeg plaster på fingeren, jobbet litt på egen hånd! Det ble litt knotete. Og så har flere nå kommentert at han ser bedre ut i øynene allerede, jeg ser ikke helt det selv og venter litt til for å sjekke. For han har jo ikke hatt de store plagene etter vi flyttet inn i 1 etasje.

Det ble mye tull om ingenting denne gangen. Følte vel at jeg måtte inn om en tur. Er ikke mye i blogghumør om dagen, føler vel at hverdagen blir veldig lik og ikke masse som skjer. Vi sykler da tur inn i mellom fortsatt, eller tur og tur, vi utvider runden vår for hver gang. Fra første gang rundt jordet til nå som vi har syklet nabolaget rundt. Vi tar det pent og forsiktig, ikke noen skader.  Bilder kommer…….

Ha en fin uke alle sammen!