Hva er nå dette???
Eller ser dere det nå????
Jo da, av ei SUPERSNILL og KJEMPEGOD vennine så har jeg fått truger. Og gjett om jeg ble glad. Dette er jo en kjempegave. Den sto og ventet på meg på trappa når jeg kom fra jobb på fredag. Så nå har jeg vært og prøvd meg fram hver dag siden.
Dette er jo bare kjempmorsomt og en helt ny måte å komme seg i skogen på selv om det er snø. Jeg kan gå der det ikke er folk og Charlie får springe løs med langlina på. Ser ut som han tror jeg har full kontroll bare lina henger etter han. Tørr ikke slippe han helt så lenge jeg er alene der.
Han har nok hatt vondt lenge med urinsteinene. For han har plutselig blitt en jumper igjen og elsker å leke og base i snøen. Det gjorde han ikke for et par uker siden. Da ville han bare gå på måket vei. Så de smertestillende har gjort underveker.
Kom da, så treg du er! Charlie venter på meg. Dette er fra i går. Da var det første turen i skogen.
Masse snø i skogen her. Charlie jumper og jumper. Har akkurat fått et lass med snø over meg av en tung grein og linsa fikk snø på seg. Eller hele kamera fikk en ladning. Det måtte til tørk da vi kom hjem.
I enden av skogen kommer vi til et lite jordet og der fant jeg fra en leke til Charlie. Mens jeg gikk langs kanten så lekte han med en gammel sokk etter Marco.
Her var det ikke mange som hadde vært før oss. Vi fant noen rådyrspor som Charlie ville følge. Men med pølse i lomma så er han veldig lydig.
OK, nå er jeg litt sliten så jeg vil gjerne ha stien å gå i. Charlie hadde jeg på hælene den siste biten mot veien. Vi brukte sikkert ikke mer enn 30-45 min. på turen, men om sommeren så tar turen bare 15 min. Og med snøen så merket han det sikkert.
Der kom vi fra. Dette er noe som tar på Charlie i tillegg til at jeg får en bra trim. Merker det tar på låra og trodde jeg ville bli støl i dag, men har ikke merket noe.
På turen i dag fikk jeg med meg Kirsti et stykke for å ta bilder av meg og Charlie. Hun snudde fort, nektet plent å vasse i snø, som hun kalte det. Samme for meg, jeg fikk bildene jeg ville.
Charlie i rompa på meg. Han skjønte ikke helt hvorfor jeg plutselig hadde fått så store føtter. Han gikk oppå trugene. Men så oppdaget han at vi gikk stien fra i går og da slapp jeg å ha han på hælene.
Så fikk plutselig Charlie los på et rådyrspor. Og borte var han et lite øyeblikk. Men snart kommer han igjen. Hadde jo vært helt umulig å springe etter han med truger på.
Her er spora fra i går. Det var lettere å gå i dag. I hvert fall på jordet.
Se, så fint det er når snøen er urørt. Manglet bare solen så hadde det vært perfekt.
Charlie fant sokken vi glemte å få med oss i går. Like greit, det er jo ikke andre folk der. Hvis ikke de begynner nå da, når jeg har laget sti.
Her går vi inn i skogen igjen. Ser så vidt sporene våre fra i går.
Tror Charlie også vil takke for denne gaven. Han har jo også utbytte av den og trives i skogen. Nå er det ikke blitt tur gatelangs siden torsdag. Utenom en liten tur i dag etter trugeturen for å lufte søstra. Hun trenger en tur for helsa inn i mellom.
Her er stien vi gikk opp i går. Ser det så vidt.
Charlie har fått beskjed om å vente. Her er det en liten bratt nedover. Og det er rett før vi kommer ut på veien og jeg vil ha full kontroll på beina mine og Charlie.
Det var litt om vår helg og med dette vil jeg og Charlie ønske dere en fin uke.