Da var den endelig her. Charlie sin vaksine, direkte fra Sveits. Og gjett om jeg gruet meg for å lære å sette sprøyta på han selv.
Her klargjør dyrepleieren papirene og sprøyta, så er det min tur. Den huden var faktisk mye tykkere enn jeg hadde regnet med. Det ser jo så lett og greit ut når de gjøre det. Men jeg måtte trykke godt til for å få den inn.
Men det gikk på et vis og nå er det en sprøyte hver tredje dag, 4 ganger, så hver 4 dag, 3 ganger , og hver 5 dag og så videre. Dere skjønner den. Etter den 84 dagen er det en gang i måneden. Middelet skal økes med 0,05 ml. hver gang opp til 1,00 ml. Det er den faste dosen han skal har resten av livet. Dette kalles immunterapi. Eller vaksine som jeg synes er greit å si. Lørdag er neste sprøyte og da hjemme og alene om det. Det kan bli spennende. Og samtidig veide jeg gutten, og jeg ble glad. Han har lagt på seg 1,1 kg. Nå er det bare at det kommer litt pels igjen så ser han ikke så puslete ut heller.
Fra turen på søndag. Det er noen flotte hester på Damgården vi møtte på.
Litt skeptisk her. Tørr-tørr ikke. Tørr-tørr ikke…..
TØRR, men klar til å stikke. Kanskje han vil spise meg opp…..
Jeg overlevde, puh… Klar for nye utfordringer.
Er du ikke glad i meg, eller??? Jeg elsker deg!
Tilslutt et bilde av gullguttene i mitt liv. William er blitt så stor at han har begynt å ta igjen med Charlie. Liker ikke den slikkingen i ansiktet.
Ha en fin helg alle sammen!