Så var det oss igjen. :)

Så var det søndag igjen og jeg ser at jeg ikke har skrevet noe på lange tider. Ikke så mye mer enn SNØ har skjedd her. Det er for mye snø nå til å bruke trugene også. I hvertfall der vi bruker å gå. Kanskje inni skogen hadde det vært bedre.

Men ukene er blitt hektiske på jobben. I januar ble 3 permiterte og ikke lenge etter ble en langtidssykemeldt og en sykemeldt på 60 %. Så nå er det bare å jobbe å tjene noe kroner mens jeg kan. Charlie er hos Kirsti hver dag nå. Jeg er skjeldent hjemme før 1645 og torsdagene er det langdag, da er det enda en time. Så en ukes jobb nå er faktisk 42 timers uke. Nå om dagen er jeg sliten, men utrolig nok så er det deilig å komme seg på tur med Charlie etter jobb. Akkurat som jeg går av meg stresset. Vel, det varer ikke evig, så jeg må bare jobbe det jeg kan når jeg kan. Om ikke lenge så er jeg tilbake på 70% stilling. Nye jobber har det jo ikke vært. Dårlig på arbeidsmarkede nå.

Sånn så det ut hos oss etter forrige helg, nå er det mer snø. Snart må vi har traktor for å fjerne noe snø. Akkurat i innkjøringen er det så høyt med snø at freseren ikke kaster det høyt nok lenger. Nå må jeg frese det bak huset.

Et av husa i nabolaget etter forrige helg. De fikk litt av en jobb.

Charlie og Cæsar, jeg vet ikke hvem som er størst nå. En på slankekur og en på feitekur. En svart og en hvit. To så forskjellige dyr jeg har. Den katta vil ikke ut om dagen. Kaster jeg han ut så står han på døra hos Kirsti, og omvendt. Han vil bare ligge å sove eller spise. Charlie får har ikke i lek en gang. Ikke rart han eser ut. Han rører seg jo ikke.

Så i går skulle vi feire min søsters bursdag og gjett hvem som ble midtpunktet. Der trives han veldig godt.

Ikke så ofte å se oss sammen på bilder. Stort sett så er det jeg som tar bildene. Her har Kirsti fått kloa i kamera.

Så fikk William lov til å ligge over hos Kirsti til i dag og vi benyttet  sjansen til å være med på tur på dagen i dag.

Har du spist noe godt, William??? Jeg kan vaske deg, jeg!!!!

Charlie drar og Kirsti prøver å holde han igjen. Det går rasende fort da.

Vakre, vakre gutten min!!!

Ser det er diskutert pels på Finsk Lapphund. Charlie har kort pels og myk underull. Ikke det meste, men det er vel fordi har ikke ligger ute hele dagen som andre lapper. Men vi har aldri problemer med kladding eller klumping i pelsen. Og ikke på labbene heller. Har aldri klippet han på beina. Men i år har han fått mer pels på og under beina. Ser ut som tøfler, fjoner som legger seg rundt labbene. Ikke noen problemer der heller. Så det er nok litt forskjell på disse lappene. Trodde jo at han som har så lite pels ville få det på kritikken hos denne bruksdommeren på Kongsberg i fjor og i Drammen i fjor, men der fikk jeg skryt for en praktisk og flott pels. Så da skal vel ikke brukshunden ha så lang pels da.

Til slutt vil jeg sende noen gode tanker til Sissel og Per!!!!!

Ha en fin uke, alle sammen!!!!

 

Hilsen Nina

Rapport etter to helger med flott vær!

Først var det forrige helg. Nydelig vær på søndag og jeg måtte bare ta fra trugene og ta en tur på jordet og opp i skogen. Vi går ikke så langt, men vi koser oss til gjengjeld der lenge. Charlie elsker og hoppe og jumpe i snøen. Der er det rådyrspor som må sjekkes og mus under snøen inn til noen busker. Mye spennende.

Her ser dere så vidt de gamle sporene våre bak Charlie. Fint å gå opp over og inn i skogen her.

Er jeg flink??? Har aldri fått et ordentlig bilde av Charlie som sitter bamse før.

Her leker vi med den gamle sokken etter Marco. Den er han helt hektet på og har vi bare med på tur.

Og på vei hjem så møtte vi jaggu på kjæresten til Charlie. Nydelige Kirsha!!!

De to har noe spesielt sammen. Milli og Charlie sammen er en ting, de er skikkelig“bestiser”. Disse to leker på en annen måte. Det er så gøy å se dem sammen. Skikkelig kjærestepar!!!!

Så var det denne helgen. Jeg jobbet jo selvfølgelig når det var såååå knallvær på lørdag. Men jeg skyntet med hjem og omtrent snudde i døra. Bare for å skifte klær, ta med trugene i en hånd og Charlie i den andre.

 Se på dette påskeværet vi hadde på lørdag. Jeg gikk sakte for å nyte hvert sekund av solen før vi kom opp mot skogen. For der er det skygge.

Charlie bruker skisporet som er der. Sikkert ikke populært, men det var ikke lenge før jeg fikk ropt han ut av det.

Sokken er med og kjempegøy å springe å hente.

Og så skjedde det…… Charlie jumpet inn i skogen ved den furua som dere ser her bak han til høyre. Han fikk nok los på rådyra. Jeg ropte, men han var døv. Så tenkte jeg som vanlig, jeg bare går fra han. Han kommer jo bestandig etter. Og jeg gikk videre bort til skogkanten og inn på stien i skogen. Småplystet på han hele tiden, uten å rope. Jeg vandret innover i skogen og ingen Charlie kom etter. Så ble jeg varm innvendig og røyken var heldigvis med. Jeg stoppet opp og tok meg en røyk midt inne i skogen.

 

Her inne sto jeg å røyket og kjente at jeg ble mer nervøs. Følte meg ikke veldig smart. Stå å røyke sånn midt i skogen. Jeg var ikke så langt unna enden av stien og veien hjem. Han hadde jo tross alt langlina på og jeg tenkte på om han satte seg fast midt inni skogen. Så jeg snudde og gikk tilbake til jordet og til stedet der han gikk inn i skogen og over et fjell. Der ropte jeg og plystret. Ingen reaksjon……jeg ble litt mer stresset og fant ut at jeg fikk gå hjem. Vi er jo ikke så langt hjemmene i fra og han er da kjent i område her. Så jeg gikk hjemover, i mellom skogen og ut på den lille veien ned mot hovedveien til meg. DER får jeg se Charlie i skogkanten inne på eiendommen til et hus som ligger i skogen her. Og han sprang fortvilet fra og tilbake ved gjerdet hos dem. Jeg ropte på han og fortsatte å gå hjemover. Jeg viste det var en åpen ende på gjerdet. Ikke lenge etter var han i hælene på meg. Superlykkelig og fryktelig sliten. Det så ut som han har snudd på jordet og gått andre veien hjem og så hørt meg, for så å gå igjennom eiendommen mot skogenkanten til meg.Han var utslitt etter å ha jumpet i mye snø for å finne meg. Og når vi kom hjem var det Kirsti vi skulle ut og lufte. Så den ettermiddagen var det mye tur og en sliten hund som la seg etterpå.

Og i dag møtte vi Kirsha på turen. De er hysterisk glade for å se hverandre. Men  i dag har det vært kaffe hos mamma og kaffe hos Marius og Marita. En skikkelig mors-dag feiring, så vi gikk bare en kjapp tur på dagen i dag. Og så kjedelig for turtelduene å møtes sånn. De vil jo leke litt uten båndet på.

Forholdene må sjekkes. Kan jo hende noe er på gang.

En liten trugetur i mørket tidligere i uka. Vi koser oss fælt da. Litt vanskelig å ta bilder, men nå har jeg prøvd med på manuel fokus. Ikke bare, bare…..har funnet ut at synet mitt ikke er det beste og må bestille time for ny synstest.

Og så kan jeg ikke få fullrost trugene, de er et kjempeverktøy til å komme seg ut i naturen på. Og for ikke å si kjempemorsomt og til tider slitsomt. Men vi vet jo alle, er det gøy nok så gjør vi det uansett.

Ha en fin uke, alle sammen!!!!!!!

Nina og Charlie

 

LITT BOK OG LITT HUND. :)

Jeg har vært på biblioteket i dag og lånt et par bøker. Egentlig var jeg på jakt etter en spesiell en. NATURMEDISIN FOR DIN HUND, heter den. Jeg fikk den varmt rekomandert av en annen hunde-eier her i nabolaget. Den er skrevet av to hundehomeopater, Lise Hatledal og Tonje Stigar. De har også egen nettside, www.hundehomeopatene.no .

Som de fleste av dere vet så holdt jeg på med Charlie for snart et år siden og byttet til et for som ville gi nesa hans mer pigmenter. Den er snart helt lys igjen. For jeg byttet jo for igjen i høst for å få på han noen kilo. Og det er jo viktigere enn å få nesa sort igjen.

Det viser seg jo at han ikke får i seg nok av noen vitaminer og derfor mister han pigmentene på nesa. Nå må han jo gå på diettfor for urinstein og da må vi glemme vekt og pigmenter.

Da kom jeg til å tenke på en samtale jeg hadde med en Golden-eier i sommer. Hun fortalte om denne boken etter å ha brukt mye av urtene og vitaminene til å fjerne allergi på sin hund. Nå er denne golden 9 år og fortsatt som en unghund. Og det er ikke alle vitaminer som de mangler. Det er forskjell fra hund til hund, og problem til problem. Og jeg må si jeg ble overrasket. Boka er tykk, 360 sider, og omfattende. Godt forklart og gir nye måter å tenke på. Forklaringer på dagens for og hva som mangler i det. Det viser seg nemlig at de som lager dagens for tror at hunder ikke trenger C-vitaminer og bruker det bare i foret sammen med E-vitaminer kun som konserveringsmiddel.

Her har jeg funnet ut at Charlie må ha A-vitamin(betakaroten), og C-viamin. Det er de vitaminene han mangler. Det vil gi han mye mer enn bare pigmentene tilbake. Og for å forebygge urinstein til en annen gang, tranebær. Og når det gjelder C-vitamin, så er det ikke bare å gå å kjøpe C-vitaminer. En må tenke på magen til hundene og må kjøpe Ester-C, for de er syrenøtrale og gir ikke diare. De blir tatt opp i kroppen før de når magen. Og hvor mye han skal ha står også.

Så i dag har jeg brukt kr. 400,- på vitaminer til Charlie. Så nå satser jeg på at det skal skje noe etter hvert. Det sto også noe om matlyst og om småspiste hunder. Jeg må lese mer og notere meg litt. For boken skal jo leveres tilbake.

Lånte også en bok om aktivisering. SMART LEK MED HUNDEN, heter den. Den er liten, enkel og tar for seg enkle triks å lære hunden. Så nå har vi noe å gjøre i helgen.

Dette bildet er ikke gammelt. Sjekk nesa! Lys og fin…

Se på nesa for et år og 4 mnd siden.

Vel, Charlie er Charlie uansett, men hvis nesa skal fortelle at han mangler noe, så er det jo lett å følge med.

Her er et dårlig bildet av Charlie og en chow chow hanne som vi møter på inn i mellom. Har aldri fått med meg hva den heter, men den er snill som dagen er lang. Og med sånne hanner så har Charlie begynt å prøve seg. Litt knurring og hopping. Men denne hannen er like glad. Han bryr seg ikke noe om det. Det bekreftet eieren også når jeg snakket med henne. Charlie skal virkelig tøffe seg når han ikke får noe tilbake. Så tøff er han ikke med den eldste av Shelti-gutta. Så nå er det vel tiden for å fortelle at sånn oppførsel vil vi ikke ha. Vi har to sånne hanner i nabolaget. Utrolig snille, bryr seg ikke om knurringen til Charlie. Veldig kjekt å møte på sånne hanner inni mellom. Da kanskje han lærer litt (håper).

Tilslutt vil vi få ønske alle en riktig god turhelg. Det er meldt kjempevær her på østlandet. :)))))))

IKKE NO`!!!!!

Ikke så veldig mye nytt fra disse kanter. Vi har våre vaner som blir kjedelig i lengden. Men vi har jo trugene nå som er en gledelig avveksling. Bare at lykten er levert tilbake og da blir det ikke noe mer mørketurer. Nå tenkte jeg å dra på sportsbutikken å se hva de har og en tur på villmarkseffekt å se hva de har.

Men i helgen hadde Kirsti William fra fredag til lørdag og da er jeg fast innventar. Charlie synes dette er spennende, ikke gøy tror jeg. William springe og finner på noe hele tiden. Og det må jo sjekkes. På lørdag, mens jeg jobbet, hadde Kirsti tatt med Charlie på akebrett-tur Og han hadde dratt og dratt. Det hadde gått så fort at Kirsti også hadde fått seg litt trim. Og etterpå hadde William drevet båndtrening med Charlie inne. Gått fram og tilbake med Charlie i leiebåndet. Og Charlie hadde bare fulgt, litt ufrivillig, etter. Neste gang SKAL Kirsti ha fotoapparatet mitt når hun har dem begge to. Det må jo ha vært herlig å se.

Søndag hadde vi akedag. Og da var hele familien med. Det var litt kaldt for William og han var kledd så godt at han ikke klarte å røre seg. Og det var ikke gøy. Så det ble bare en times tid. Men Charlie synes det var gøy. Her skal han være med Marius og William å ake. På bunnen av bakke ble det litt kaos for Charlie hadde jo bare det korte båndet og Marius slapp han. Jeg kjente bare jeg ble varm innvendig og tenkte at nå tar det litt tid å få inn han igjen. MEN jeg holdt meg kald og lot han være uten noen innkalling. Vi lekte med William og han holdt på med sitt. Sprang og luktet, så begynte vi å gå i fra han. Da fulgte han med oss og tilslutt kom han av fri vilje. Uten noe form for oppmerksomhet fra oss. Ingen innkallingen eller annet mas. Skal se Charlie blir bedre og bedre på dette. JIPPI!!!!!!!!!

 

Her et litt av “sletta” hos oss som er et friområde i nabolaget med akebakker, hoppbakke og lyskastere. Men vi har lagt merke til at de siste årene er området blitt lite brukt. Og om sommeren er det ingen som bruker det. Det er jo egentlig en fotballbane der, ingen bruker den. Så nå har hun med sheltiene og jeg søkt kommunen om å få et område her inngjerdet så vi kan slippe hundene her. Vi er jo flere hundeeiere i området som er interessert i det, men ingen gidder å prøve å få gjort noe. Så vi begynte før jul og sendte inn en søknad på kommunenes nettsider, der har de en link som heter “forbedringsforslag”. Og det gikk to dager så fikk vi svar. Vi fikk en telefon begge to med beskjed om at dette var kommunen interessert i. Vi skulle møtes på nyåret og han ønsket å vite hva vi egentlig ønsket og hvordan. Og i går hadde vi et langt møte med kommunen. Han hadde sjekket litt hvordan ting kunne gjøres før vi kom og vi hadde med vårt ønske skriftelig, søknaden, tiltak og argumenter. Vi ble enig om hvordan vi kunne få det til på kommunens tomt, men kommunen gir ikke ut midler til privatpersoner så vi fikk beskjed om at vi kunne søke om “nærmiljøtilskudd” fra Kulturetaten. Og hvis vi fikk med oss Velet så kunne kommunen komme med et tilskudd. For de er en forening. JIPPI!!!!!! Vi er glad for at kommunen er så positiv og hjelpsom. Men om vi får det til med penger og Velet, det er en annen ting. Kan jo hende Velet vil ha området udelt. Så dette er en forsiktig jippi!

Tilslutt en blomst til Milli, lykke til hos dyrlegen i dag!!!! :)))) Vi sender masse godt tanker til deg!!!!