10 mnd. med Charlie

Ja, nå er Charlie blitt 1 år. Og hvor fort den tiden er gått. Husker det var en liten stille gutt jeg hentet hjem. Jeg var veldig spent. Hadde ikke hatt valp på over 10 år og hadde jeg glemt mye?

En stille, rolig gutt en av de første dagene her!

Han var en valp som var lett å ha med å gjøre. Første natta i buret. Han har det ved siden av senga min. Litt tiss ytterst og det var det. Siden tisset han ikke i buret. Ble fort renslig. Det gikk på et par uker. Mamma ble A-menneske. Jeg hadde fått fri fra jobben i 14 dager for å ta i mot min lille unge. Og da var det tidlig opp. Han vekte meg alt fra 0530 til 0700. Men til gjengjeld sov han hele dagen. Jeg ville han skulle venne seg til at det ikke skulle skje noe på dagen. Prøvde å venne han til at jeg skulle på jobb igjen. Begynte med hjemme alene trening fra dag 3.

Han gror til. Her er han vel 5 mnd.

Når han grodde til begynte han å få en egen vilje. Han viste tidlig at han var en selvstendig herremann. Var ikke redd selv om jeg gjemte meg for han, og ordnet med sitt. Min søster gikk en periode sykemeldt etter operasjon og det synes vi passet bra. Hun ble dagmamma for Charlie.

Charlie elsker margbein.Her er han ca 7mnd.

En liten historie, Det var sommer og sol. Charlie var ca 5-6 mnd. Min søster satt på verandaen og solte seg. Charlie lå inne og katta var ute. Etter en stund sto plutselig katta på verandaen ved siden av min søster. Hun lurte, gikk inn for å se etter Charlie. Han var borte. Hun lette i alle rom, hvor var den bikkja blitt av. Så begynte hun å tenke, katta var kommet inn og Charlie borte. Hun gikk ut og ropte på han. Nei, borte. Var veldig usikker på om han virkelig hadde kommet seg ut. Hun gikk en runde rundt kvartale. Og hjem igjen. Ringte meg på jobben og stresset. Jeg sa bare at hun skulle prøve å slappe av til jeg kom hjem . Jeg var hjemme om ca 1 time. Så ringte hun tilbake igjen. Viking hadde ringt og lurt på om hun kjente til Fjelldronningens Charlie. Oh,ja. Det var en dame, faktisk lederen i hundeklubben som hadde plukket han opp ikke langt fra hjemmet og kjørt han ned for å skanne han. Hun skjønte såpass. Hun tok han med seg tilbake og avleverte han hos søster. Da var hun lettet. Dagen etter var hun på Jernia og bestilte navnbrikke med telefonnummer på.

Pinnegutt, her ca 8 mnd.

Vi fant ut etter hvert at når kattene skrapet på døra hoppet han opp på dørhåndtaket og lukket opp. Og døra hadde lukket seg etter han pga. gjennomtrekken av verandadøra. Her etter ble døra låst. Døra min går inn over og derfor ikke noe problem. Han har ikke prøv på en lang tid nå.

Så måtte vi jo prøve oss på litt utstilling. Det var Sissel, oppdretteren som fikk lurt meg første gangen, i Moss. Det var en større utstilling og jeg var kjempenervøs. Det gikk veldig bra. Vel, ikke resultatet, men ringen og Charlie. Han oppførte seg som han ikke hadde gjort noe annet. Ble litt hekta og måtte prøve på lapphundutstillingen i Drammen. Det gikk verre. Jeg var enda mere nervøs og fikk ikke i meg mat. Funker dårlig når vi ikke skal i ringen før kl 1400. En hel dag uten mat og jeg var på vei til å svime av når jeg gikk i ringen. Charlie benyttet muligheten og ville hoppe i fanget på dommeren. Uansett skal vi prøve igjen senere. Kritikkene var kjempebra så vi gir oss ikke og for å treffe andre hundeeiere. Det var vel det beste.

Høsten kom og det som har skjedd i forhold til trening skled veldig ut når dagene ble kortere. Han har jo inne basis, sitt, ligg, bli, innkalling fra sitt og ligg. Danse litt og søke. Er en stabukk på å bade og børste seg. Vil ikke og vi krangler hver gang. Jeg gir meg ikke og det må han. Han kapitulerer for nå. Skjønner han ikke kommer noen vei. Og så kom jo William til verden i mai og har begynt å krabbe nå. Han er hekta på Charlie og krabber til han så fort han får muligheten. Charlie er bare glad. En munn til å slikke, tenker han. Og vi opp av sofaen, NEI Charlie. Han lærer vel. Det smaker sikkert godt etter han har spist. Han finner seg i å bli lugget og rivd i av William. Ikke misforstå, William får ikke lov. Men det må han lære etter hvert. Føler deg litt dum å forklare en unge på 7 mnd at han skal være snill med Charlie og bare smeike. Men det gjør vi hele tiden.

Charlie anno des. 2008

Nå som dagene går er det rart å tenke tilbake på den valpen jeg hentet. Det var veldig tomt etter Marco og så ble lissom alt det vonde glemt. Charlie har gitt meg en ny betydning i livet og jeg liker det. Og jeg er blitt kjent med en rekke hyggelige hundegale mennesker på nett takket være han. Jeg setter utrolig pris på dere. OG til sist TUSEN TAKK TIL SISSEL OG PER for en herlig hund. Jeg vet du følger med oss, Sissel.

Jeg gleder meg nå til et nytt år med Charlie.