Til minne om Charlie.

Min lille go`gutt er borte.  Jeg er helt tom og det er ubeskrivelig stille her.  Han sovnet inn på fanget mitt kl 1630 i dag.  Takk for alt, Charlie!!!!!

Dette er det siste bilde jeg tok av han på søndag.

Etter en overraskende og alvorlig adferd i våres tok jeg kontakt med Nina Haaland som driver Hund i Fokus. Charlie har vist seg å være en utrolig vokter og det har det blitt problemer av.  Vi fikk et progam å trene fra og jevnlig kontakt med Nina.  Alt gikk så bra og ting ble mye bedre.  MEN så smalt det til om tirsdagen og da var det ingen vei tilbake. I samråd med Nina og dyrlegen så besluttet jeg å avslutte.  Han var blitt en usikker hund og det var mitt ansvar som hundeeier at det kan bli farlig å ha han.  Det ønsket jeg ikke og synes det ble utrygt å ha han.  Desverre ble det sånn…….Flere av dere får nok et lite sjokk nå.  Noen av dere har vist dette og vet hvor mye jeg jobbet med Charlie. Og som dyrlegen sa, du har gjort mer enn det  andre hundeeiere har gjort. Dette er den forkortede varianten av hva som har skjedd.

Nå skal jeg leve på de glade minnene om Charlie.  Hva gjorde ikke den gutten for meg???  ALT!!!!!!!! Jeg personlig fikk et helt annet liv med Charlie. For ikke å snakke om turene Charlie og jeg har vært på. De hadde jeg vel aldri tatt alene. Eller med en annen hund.Og så ble jeg kjent med en masse mennesker som jeg er blitt så glad i.  Hvor glad barna var i han og han i dem. Så snill og tålmodig som han var med dem. Hva han fant seg i fra tur i barnevogn til spyling på standa etter å ha rullet seg i dritt. Bli parkert overalt fordi jeg ville ta en bilde av han. Komme på innkalling mens Aida får los på rådyr. Han velger å komme til meg i stedet for å stikke av.  Og jeg kan skrive side opp og side ned over de gode egenskapene hans.  Det var bare den ene tingen som avgjorde det hele. 

Jeg har hatt helgen å kose meg masse ekstra med Charlie.  Dette ble jo bestemt på torsdag. Charlie har fått springe mye på turer og fått mye ekstra god mat.  Ikke noe mas og trening i helgen. Jeg har snakket masse med folkene rundt meg og grått mye. Trodde jeg var forberedt til i dag. Men det var vondt, veldig vondt.  Men det skal det vel gjøre. Det skal gjøre litt vondt å være glad i noen. I sær når de forsvinner fra oss. 

Dette er jo Charlie og min blogg og det vil den alltid være. Så her kommer jeg ikke til å skrive mer, hvis ikke det gjelder Charlie.  Jeg kommer til å opprette en ny blogg etter hvert. Kanskje jeg har noe å skrive om etter som dagene går. Det kommer ikke noen ny hund inn i huset her med det første. Jeg vil ha sorgen over Charlie så lenge den varer og så for vi se. Kanskje den perfekte hund dukker opp av seg selv.  Det er mange hunder der ute som trenger et hjem og jeg orker ikke å begynne med en valp nå. Selv om det ikke er noe så vakkert som en lapphund valp. Og jeg vil alltid synes Finsk Lapphund er de vakreste i verden. Jeg er bare litt ferdig med dem nå. Men kanskje en gang i framtiden.

Til slutt vil jeg bare takke Sissel og Per ved Kennel Fjelldronningen for all støtte og gode råd i de årene jeg har hatt Charlie.  Dere er noen trygge oppdrettere å ha i ryggen for en  valpekjøper.