torsdag 25. november 2010

Sykdom!

 

Her er en sykdom jeg har!

 

Hundus Idiotus (latin for hundehold) er en sykdom med langtrukkent sykdomsforløp.

Den kan ramme alle, uansett kjønn, alder eller tidligere samfunnsstatus. Studier tyder på at den i visse tilfeller er arvelig. Langtidsstudier har vist at få blir helt friske igjen.

Symptomer: Det første symptomet er et ofte skjult ønske om egen hund, ofte en hund med diffus bakgrunn. Når sykdommen har slått ut for alvor og den syke har kjøpt hund, kan han eller hun bli sett ute sent og tidlig, i all slags vær, snøstorm og haglvær, til og med, i beste sendetid på TV, vandrende omkring som en Zombie med sin firebente “venn”.

Et annet vanlig symptom er at den syke blir observert løpende omkring alene i skogen, med et tomt kobbel i hånden samt en ansiktsfarge som kan skifte fra høyrød til blåaktig, skrikende i vilden sky: “kooooooomme daaaaaaaa!” Erfaringen tilsier at man ikke bør prøve å få kontakt med den hysteriske hundeeieren, da dette er helt meningsløst i de tilfeller beskrevet ovenfor.

Ellers blir hundeeieren ofte sett stående i gatekryss og på fortau i samtale med andre hundeeiere, selv om de beviselig aldri har møtt hverandre eller blitt presentert for hverandre tidligere.

Presanger: På merkedager kjøper pasienten ofte gulrøtter og hamburgere i plast (som piper når man trykker på dem), pakker dem pent inn i lekkert innpakningspapir og gjemmer dem under stort hemmelighetskremmeri. Så, til foreksemel jul eller fødselsdager, tas pakken fram med stor høytidelighet for så og foræres en – naturligvis- ganske uforstående hund.

Endret sykdomsbilde: I et senere stadium endres sykdomsbildet til å blant annet omfatte søvnproblemer samt en lettsindig omgang med penger. Tidlige morgener, fortrinnsvis lørdags- og søndagsmorgener, ses den overlessede bilen stappet med matpakker, ekstra kaffetermos, ryggsekker, små feltstoler, hundeteppe, hund(er), søvninge unger samt motstrebende livsledsager.
Etter et varierende antall timers bilkjøring, tilbringes dagen ofte på følgende måte (den vitenskapelige betegnelsen er plastofili):

Den syke sitter på den medbragte feltstolen i flere timer, intenst stirrende på lidelsesfeller som løper rundt på en firkantet bane. Deretter løper hundeeieren selv et par runder med hunden og får de kulørte plastbåndene, som den uttrykker stundoms glede, stundom skuffelse over. Anslått verdi på plastbåndene er 10-15 øre. Anslåtte utgifter på en slik dag er 500-800 kr.

Andre symptomer: Den syke kan foreksempel ses løpende omkring i skog og mark med en lang snor mellom seg og hunden (noe som i og for seg virker sunnere enn å løpe rundt med et tomt kobbel). Hvis hunden nå og da stopper ved en pinne, kan hundeeieren vise stor glede og tilfredsstillelse.

Behandling: Når symptomene som er beskrevetovenfor oppdages, er det ingen tvil om at sykdommen er langt fremskreden, og at behandling kan være nytteløst. Den beste muligheten for å kurere en person som er rammet av hundehold har man om man setter i gang med samtaleterapi straks de første varselsignalene viser seg.

Umyndiggjøring er ikke å anbefale, selv om det har vært vanlig fram til våre dager. Vitenskapelige undersøkelser har vist at hundeeierne selv ikke opplever sykdommen som spesielt plagsom. Siden de som regel er ganske glade og fornøyde, kan man med god samvittighet la dem holde på med sitt og betrakte dem som et pittoresk innslag i hverdagen.

Dr. psychol. Besse R Wisser.

055

 

14 kommentarer:

snorredimma sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
snorredimma sa...

Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg er såååå glad for at jeg har denne sjukdommen - og jeg unner alle andre i heeele den store, vide verden å få den!!!

Inger`s blogg sa...

Den var jo kjempe god!!!
Må bare le, ha ha, for en deilig sykdom, enig med Camilla!
Hvor har du dog funnet den?

Jeg har ikke vært noe flink å kommentere i det siste......
men får med meg livet hos bloggere.

Du har fått så fine møbler, flink er du til å få gjort det du setter deg for.
Mange fine bilder tar du også!

Gry Viola og Roxie sa...

Er så glad at jeg ikke er alene om denne sykdommen som jeg aldri vil unnvære!! Kjempe kul var den Nina!!
Ha en fin helg!!

Gry og Millis blogg sa...

Dette er en kronisk sykdom jeg mer enne gjerne lider av:o))

Anne-Liss sa...

Denne likte jeg, sitter her og humrer for meg selv.
Det er bra vi er mange slik at vi kan støtte hverandre dersomv man skulle bli tilbudt en vaksine e.l.

Nina sa...

Jeg har hørt at man ikke burde drive selvdiagnostisering på nettet, men har i lang tid hatt tidlige symptomer og de siste månedene har symptomene blitt flere og tydeligere, så denne sykdommen har jeg!

Herlig innlegg! :-)

Irén T. A. Færevaag sa...

For en gangs skyld en sykdom det er en GLEDE å ha :-)))

Haha, knallbra, Nina! Toppers at du deler den med oss andre :-)

God helg, og klem til deg!
Balder blunker med det friske øyet :-)

Nina og Bonnie sa...

Jeg synes den var verdt å dere med dere. Den var jo bare så bra. :D

Vi er mange som lider av den sykdommen. Og endelig en sykdom som vi er glad for å ha. Selv om den er kronisk!!!!!!

Ville sa...

Den var virkelig bra Nina:o))) jeg med er super glad for at jeg har den samme kroniske sykdom som dere andre!!
Han glemte å nevne en ting som gjerne følger med å det er den sykelige trangen til å fotografere de firbeinte "barna";o)))

Det var et utrolig flott bilde av Charlie, tror det er et av de fineste du har tatt, skikkelig blink:o)

Sidsel, Honey og Arjas blogg sa...

Helt herlig Nina! Tror vi er ganske mange om nettopp denne sykdommen!. :) Ha en god helg.

Lappelykke sa...

Hahahaha, denne er så god. Og jeg innrømmer glatt at det er en sykdom som jeg lider av. Og kjenner mange med meg:)

Jeg innså at jeg var særlig angrepet av sykdommen da folk rundt meg nå har spurt om jeg faktisk har smakt på Frost' Cosylan, som han får for kennelhosten sin...

Ha en strålende helg!

Ragnhild B. sa...

Hehe, den basillen som sprer denne sykdommen, er det visst flere som er bitt av!

Nøve sa...

Uff. Ante ikke at jeg var uhelbredelig sjuk ;o)