Hva synes folket om kastrering? Jeg var innom dyrlegen i dag og Charlie markerte seg stort. Og bjeffet. De spurte meg kjapt om jeg hadde tenkt kastrering. Mente mye ville bli borte. Har jo egentlig tenkt å tilby Charlie til avl en gang i tiden, men når jeg har sett at lyse lapper ikke er så populært er det kanskje ikke noen som vil ha lyse gene i kullet sitt. Og helse og velvære går forran avl. Vi skal ha det godt sammen. Har begynt å tenke på det nå. Skal til dyrlegen neste torsdag pga. et rift ved øye. Da vil dyrlegen diskutere det mer. Er det noen med erfaringer? Jeg vet jo noen av dere har kastrert hundene deres, av hvilken grunn?Og hvordan virker det? Har i grunn stort sett hvert i mot kastrering så sant det ikke er helsemessig. Men nå har jeg begynt å tenke litt anneledes.
Er gutten min vært å spare til avl, eller?
36 kommentarer:
Uff, jeg syns det høres fælt ut når du sier det sånn! Gi ham en sjanse, han er jo ung enda!
Men, Charlie er vel egentlig litt for liten etter rasestandarden? Han kan fortsatt vokse seg til, på alle måter.
Se på den gutten da!!!!! Også DET lynnet Nina. Charlie er så innmari elskelig!!!
Jeg har alltid synes at kastrering har vært en amerikansk fenomen, og vært skikkelig i mot det hvis det ikke har vært tungtveiende medisinske grunner. Når det er sagt, så forstår jeg på dere at det er kjempeslitsomt med bjeffing og piping og konstant uro, og jeg skal slutte å være så bastant i mine meninger om dette, og begynne å lytte til dere som tross alt lever midt oppe i det! Jeg vet at du vil det beste for Charlie. DET er det viktigste!!
Milli piper NEEEEEEEEEEEEI;O)
Så vidt jeg vet er kastrering av hunder forbudt?? Det skal foreligge sterke grunner til et evt. inngrep.
Jeg hadde nemlig først tenkt å sterilisere Bienna (trodde det var som med katter omtrent), men fikk til svar fra NKK at dette ikke uten videre er tillatt, (med paragrafen i dyreloven vedlagt).
Et lite utdrag jeg fant på dyrlegenett.no:
"Det er ikke lov å kastrere hunder i Norge så lenge det ikke er medisinske eller bruksmessige grunner til at man må gjøre det. En bruksmessig grunn er for eksempel at blindehunder kastreres. En medisinsk grunn vil være en hund med uregjerlige mengder hormoner i kroppen, ut over det normale. En gammel hannhund med prostataproblemer må også kastreres for å bli frisk. Hvis man derimot har en veldig bråkjekk middelaldrende hannhund kan man ikke se på kastrering som en løsning før man ha forsøkt mer konservative metoder, som å gå inn på hvordan man oppdrar hunden.
Kastrering av hannhund er et relativt lite inngrep som utføres hos veterinær. Testiklene fjernes mens hunden er i narkose og det medfører ingen negative effekter på hundens velvære senere i livet."
Uansett synes jeg du skal tenke nøye gjennom dette, Nina!! Og klart at Charlie er verd å brukes i avl!! Sikkert like mange som foretrekker en lys hund som en mørk. Smak og behag er jo forskjellig...
Det er sant, han er liten. Men han skal vel vokse litt til. Dette er ikke noe jeg har bestemt, lufter bare noen synspunkter. Jeg ble bare litt overrasket over hvor kjapt de forslo det hos dyrlegen. Og tenkte var Charlie så ille?
Nina; når jeg skrev at Charlie er så "elskelig", så mente jeg nettopp det (jeg brukte litt tid på å finne det riktige ordet). Han er så vanvittig blid og glad. Min første tanke var at det på ett eller annet sett må videreføres, det gemyttet til Charlie:o)
Noen dyrleger tar altfor lettvindt på det med kastrering, tror jeg. Rart de kan foreslå slikt på en UNGHUND! Hundene er perfekt skapt,de. Men i og med at det er ett lite inngrep, kan det være en lettvindt måte å KANSKJE bli kvitt ett problem på...
Da jeg nevnte kastrering av Nalle for hundetrener Hilde, ropte ho NEEEI
En dyrlege her, sa det måtte gjelde livet før han opererte. Det gjorde det på en måte, for eierne så ingen annen utveg:kastrering eller avliving. Naboen hadde to BC-tisper..de var skikkelig stressa alle tre pga løpetida. Det hjalp litt.
Jeg er enig. Synes de tok litt for lett på det. Derfor ble jeg litt skeptisk. Det er i tilfelle ikke noe jeg hadde gjordt før Charlie var passert 2 år. Jeg må se hva det virkelig bor i han først. Og han er jo så snill og god. Møter han på bjeffe hunder eller noen som er aggrisive så setter han seg ned og ser på dem. Det må jo bære en god ting.
Det skal være en god ting. Gikk litt fort i svingene.
Kastrer hunden din å få et nytt å bedre liv sier jeg....Avl..hmm, kanksje moro det, men da får du garantert en hund som kommer til å pipe enda mer..Har de først smakt på godsakene..så glemmer de det aldri....og det problemet du har nå, vil bli enda større..
Jeg har hatt både hann, tispe og kastrert hann, og uten tvil er den kasterte hannhunden å foretrekke..
Noen vil kanskje si stakkars hund, men hva skal hunden med seksual drift, når han aldri får bruke den? Det skaper bare en sinnsyk frustrasjon hos hunden, og den klarer ikke fokusere på annet....Bare prøv å 10 doble en manns sex lyst, og si etter på at nå får du ikke ha sex resten av livet...Det går ikke bra, så hvorfor vil vi hundene så vondt?
Nei, la hunden få fred og ro i sinnet, og muligheten til å oppdage verden med nye øyer..
Nå vet jeg ikke hvor gammel charlie er, men du får best resultat visst du kastrere hunden veldig ung. Ask ble kastrert 9 mnd gammel, og har omtrent ikke løftet på benet når han tisser en gang..Jo eldre hunden er, dess mindre resultat får du av kastreringen. Bør vel gjøres før hunden er 2 år, men helst før 1. Venter du noen år, så er det for sent, og en kastrering vil ikke hjelpe noe særligt...
Vent til du treffer Ask, så får du sett lynnet til en kastrert hann hund, og gjett om han er lykkelig! Er det flere av hann hundene på bloggen som er kastrert? Snorre kanskje?
Men Nina, jeg hadde ikke vært i tvil..
Vel, det ble en laang kommentar, men jeg er alltid litt for engasjert i disse hunde greiene..så bær over med meg...
Jeg begynte å tenke litt i de baner som du forklarer etter jeg kom hjem fra dyrlegen i dag. Men Charlie er 13 mnd nå og jeg vet jo ikke om dette er valpenykker ennå eller. Det er en STOR avgjørelse og jeg vil være 110% sikker på hva jeg gjør. Og da for Charlie og ikke meg. Kom til å tenke på det med at han vil gå deg turer på egen hånd. Kan det spille inn og så tro?
Ask vær fæl til å ta seg turer før han ble kastrert, men etterpå gjør han det ikke. Bare visst Embla lurer han med da. Nå har Ask vært kastrert i 15mnd, og jeg er kjempe fornøyd.
Det er som over her mange meninger om kastrering. Og også ulike resultater. Noen er kjempefornøyd, mens andre får større problemer. Hundene greier ikke å plassere hunden, fordi den hverken er tispe eller MANN. Venter en for lenge med å kastrere så forsvinner heller ikke alle problemene sammen med steinene. Alt dette er ting jeg har lest/hørt.
Jeg for min del ser ingen ting galt i dette med kastrering i seg selv. Og skjønner ikke helt hvorfor det er så mye kritikk på akkurat det. Men vi har jo lett for å overproblematisere hundene våre ;-) Selvfølgelig, viss det stemmer at det blir masse problemer for hunden etterpå - så er jeg enig. Men jeg innbiller meg også at det må være kjempefrustrerende for hunden å merke lukta av brunstige tisper og få beskjed om å holde seg i ro. En ting er når dette skjer to ganger i året, noe helt annet når det er løpske tisper i området stadig vekk? Derfor ønsker jeg meg ei tispe ;-)
Vet noen om noen hunder som har fått problemer etter kastrering? Hva kan skje etterpå? Det er jo også interesant. Det vil jeg også vite. Vet jo ikke helt hva dyrlegen kommer til å si om det men føler jeg må skjekke opp en del på egen hånd. Er dyrlegen min veldig for kastrering så får jeg nok ikke høre det negative.
Det fleste problemene kommer på de hundene som blir kastrert sent i livet, feks 4-5 år og oppover. For da er mandommen så innprentet i hode, at de kan bli forvirret etter en kastrering. Men ellers vet ikke jeg så mye om negative konsekvenser, men det fins nok det og..
http://www.shibaliv.com/Solvors.shibaside/Artikler/kastrering.html
På denne linken ligger det en del informasjon om kastrering som jeg synes er bra og realistisk.
Jeg vet ingenting om dette med kastrering, så jeg tror ikke jeg skal komme med noen anbefalinger!
Men uansett hva du bestemmer deg for, så er det helt sikkert det beste for Charlie! :)
Jeg bare synser og tror,jeg også.. Men Marianne, Ask kunne jo vært like snill og god uten inngrepet?? Vet jo ikke hvordan han ville bli, i og med at han var så ung?
Jeg skal lese linken din etterpå..
Nå må vi ut. Og vi har jeldigvis bare ei tispe i nærheten, men ho har løpetid nå :o(
Jeg vet ikke helt hva jeg mener om saken, så jeg lar være å si noe om den saken foreløbig.. men det er en ting jeg har lurt på en stund... skrives det foreløpig? med P?!
Hei Nina.
Du kjenner ikke meg, men jeg Nøve la inn en kommentar på bloggen min, vedr diskusjonen på siden din.
Charlie er en nydelig gutt, forresten.
Det er liksom et omstridt tema dette, derfor kan det jo være greit å lese litt om det.
Jeg samarbeider med Gry Løberg som driver egen atferdsklinikk og hun har skrevet litt rundt dette emnet. Hvis du er interessert, kan du klikke deg inn på: www.manimal.no Der går du inn på bloggen hennes og skroller deg helt ned på sida. Der står det et stykke om " Kastrering av hannhunder....." Nederst i denne artikkelen kan du trykke på "hormonell påvirkning av atferd", og lese litt mere der.
Nå kjenner ikke jeg Charlie og vet derfor ikke hvorfor dyrlegen prater om kastrering, men det kan jo være greit å innhente informasjon fra flere hold.
Lykke til, ihvertfall, og kos deg med den nydelige gutten din.
Mvh Hilde M Eidal
Hei Hilde.
Det hele startet med en tur til dyrlegen for å kjøpe for. Jeg tok med meg Charlie pga. et lite sår ved øye.Når han går ut av bilen begynner bjeffingen,av glede mener jeg. Så går vi inn og bjeffingen gir seg. De kommer for å hilse og Charlie hopper på dem og hilser. Da fikk jeg beskjed om at den hoppingen var dominans. Det har aldri jeg hørt før. Han hopper for å hilse av glede. Mener jeg. Så letter han kjapt på beinet og jeg rekker nesten ikke å dra han til meg før han gjør det igjen. Da fikk jeg spørsmål om kastrering. Er dette grunner alene for kastrering?
Håper Hilde følger med hvis ikke kan vel du Nøve gi henne beskjed om å lese det?
Jeg synes IKKE at det du forteller burde være grunn nok for kastrering!!! Bienna hopper også opp på folk av glede! Bjeffe gjør hun også av glede. Kjenner meg helt igjen i den biten. De er jo lapphunder med lav terskel for bjeffing...
Kastrering kan vurderes, men IKKE på dette grunnlaget. Dette hadde jeg glemt om jeg var deg Nina. Kos deg med hele Charlie du, i hvert fall fram til du før større problemer enn dette!
Jeg kastrerte jo Snorre i fjor, og jeg har fått en mer rolig hund i enkelte situasjoner, kan jeg vel si. For eksempel opplever jeg nå at jeg får mer kontakt med han, han konsentrerer seg mer om meg og de oppgavene vi gjør sammen og ikke om alt annet rundt. Han var fæl til å beskytte meg, og det var veldig slitsomt. Da jeg var på hundetreff, fløy han i rompa på den ene tispa fra vi kom til vi dro. Han var umulig å få kontakt med, og jeg så på hele gutten min at han var helt stresset. Enda han har jo aldri " hatt seg" (hvis jeg kan si det sånn) som jeg vet om, da. Den tispa var forresten sterilisert!
Jeg må si at jeg syns Snorre har fått et bedre liv nå. Han hilser på andre hunder på vanlig måte - ja, ikke alltid - det er fortsatt noen han absolutt IKKE liker - og kan være sammen med dem fleste uten at han blir helt "over-stresset." Men han er nok fortsatt litt dominerende, eller vil gjerne være det. Han løfter på beinet når han tisser, men markeringa har jeg prøvd å styre med at han ikke får lov til det hele tiden når vi er ute og går tur.
Bjeffingen og andre medfødte instinkter, har han IKKE mistet. Bare interessen for tisper på DEN måten...
Jeg må også innrømme at jeg var veldig skeptisk til kastrering, og hadde i alle fall flere samtaler med dyrlegen før jeg bestemte meg. Men jeg tror nå at Snorre har det bedre, nå. Han var jo rolig og bedagelig fra før - når vi var alene og hjemme, da - og jeg var redd jeg skulle få en som ikke ville gidde å gjøre noenting. Der tok jeg feil - etter at Dimma kom i hus, ble han mer ivrig på å gjøre ting og jeg syns faktisk at han innimellom også kan være litt "leken" - i en alder på 5 1/2 år.
Og en annen ting som gjorde at jeg bestemte meg for dette, var at jeg ønsket at Snorre skulle få et mer morsomt liv sammen med meg. Jeg hadde jo så lyst til å trene agility med han, men sånn som han var før kastreringa, ville ikke det nyttet. Nå beskyter han ikke meg så mye lenger, syns ikke at tispene er så interessante lenger og kan konsentrere seg mer om andre ting. Og jeg er fornøyd sånn som det er nå så langt.
Laaang kommentar her, ja.....
Men jeg hadde aldri tenkt tanken på kastrering på det grunnlaget med at han løfter på beinet når han tisser, eller hopper på folk av glede når han hilser. Hoppe - ja, det gjør Snorre fortsatt på dem han ELSKER - særlig "mormor" som kommer med go'biter hver gang! Og det vet Snorre. Sier ikke at han får lov til det, men....:)
Jeg kastrerte Ask fordi han var helt i hundre hele tiden. Før jeg kastrerte han var jeg på nippe til å selge hele bikkja.jeg var dritt lei av han.. Etter kastreringen er han blitt en drømme hund på alle måter. Før så bjeffet og hoppet, og snappet, og tisset og jokket han hele tiden. Og visst han ikke gjorde det, så gravde han hull i alle blomsterbed, spiste opp bilen min eller jaga naboens katte, samt at han tok seg turer på egenhånd, feks på jernbanen. Disse tingene gjør han aldri mer, og han er det meste elskelige du kan møte på.
Så selvsagt, visst hunden din hopper av glede eller bjeffer i begeistring, så hadde jeg nok ikke kastrert han nei. Men visst det blir sånn at Feks Charlie må sitte i bilen på treffet fordi han ikke kan oppføre seg blant andre hunder, da er det kanskje noe å tenke på. Men ut ifra det du beskriver er han jo grei med andre hunder. På treffet får du jo en fin mulighet til å se hvordan han er iforhold til andre hanner, og kan vurdere situasjonen ut fra det.
Jeg og Milli har vært så heldige å møte Charlie. Han er aldeles skjønn! Vil bare leke. Ikke noe jokkete, i hvertfall ikke noe dominant, bare blir og glad og VELDIG leken og glad for besøk av venninna si':o) Han delte gladelig på lekene sine og han er virkelig aldeles skjønn!!!!!
Jeg opplevde Charlie som veldig vakker - også på innsiden!
Visst du ikke har noen problemer med hunden din Nina, men at andre sier du har det, så er det vel ikke noe å bry seg med. Jeg trodde iutgangspunktet at du hadde en galning som det Ask var. Men det har du jo ikke...Det er jo ditt og Chalies forhold som er viktig. Det er verre når man sliter så mye med hunden at man mister gleden ved å være sammen, det er da det må gjøres noe. Visst hopping og bjeffing er charlies største problem, så synes jeg du skal la det ligge...Man gjør jo ikke noe med normalt fungerende hunder.det var desverre ikke Ask sitt tilfelle, og jeg er så glad for at han er kastrert. Jeg gleder meg til å treffe charlie, for han virker som en hærlig hund. Det med tissingen er jo noe du kan lære han av med...
Hei igjen Nina.
Dette høres da ut som en glad og trivelig hund. Hunder hopper jo for å hilse på oss, og tenk å være så glad når han er hos veterinæren!! Ingenting dominant over det.
Det å markere inne hos dyrlegen eller feks i dyrebutikken, er jo heller ikke noe uvanlig.Mange lukter fra andre hunder, både redde hunder og noen glade også. Synes det høres litt overilt ut dette.
Hvis det er det eneste dyrlegen legger til grunn for å kastrere Charlie, mener jeg at det er et alt for spinkelt grunnlag.
Det er klart at mange hunder har godt av dette, men at dette dyrlegebeøket skal være det avgjørende, høres litt rart ut, synes jeg.
Lykke til ihvertfall, og kos dere på treffet dere skal på i helga. Det høres morsomt ut.
Mvh Hilde
Tusen, tusen takk for alle kommentarene. Jeg mente også at det var tynt grunnlag og bruke i forhold til kastrering. Jeg har ikke problemer med jokking eller en hund som spiser opp bil eller hus. Han er stort sett en stille hund inne. Kontakt har jeg så sant godbitene er den rette. Da fotfølger han meg får å gjøre det rette for å få. Stopper jeg så setter han seg fint ved siden av meg. Nei, dette legger jeg på hylla. Har ikke hørt at hopping har noe med dominase før. Gry har helt rett i sin beskrivelse av Charlie. Han er bare en glad-gutt.
Da Dimma fikk løpetid, og Snorre hadde da vært kastrert i drøye 3 mndr., ja, da opplevde jeg at han ble litt forvirret, ja. Jeg har aldri sett han jokke på hverken tisper eller menneke-bein tidligere.....Men ved ett tilfelle opplevde jeg faktisk i å se at Snorre skulle til å prøve seg på Dimma. Ho ble faktisk litt redd, og kom seg unna. Etter det ble jeg bekymret, ja..og tenkte at kastreringa ikke hadde den forventede effekten. Men han fikk aldri sjansen til å prøve segpå det igjen da jeg passet på med både nebb og klør. Kan hende dette var et engangstilfelle, men det ser jeg jo når Dimma får neste løpetid..
Nå har han vært kastrert i 4 mndr., og jeg er vel fortsatt litt usikker på det hele og fulle resultatet..Men så langt er jeg fornøyd. Og han har sluttet med å stikke av, også.
Ikke rart jeg sitter oppe hele natta, dere har jo skrivi så mye interresant idag(også)... Moro å høre om Snorre og Ask sine erfaringer.
Har dere lest hos Manimal? Da fikk jeg en aha-opplevelse. I Nalles kull var fem gutter og bare ei jente, og det forklarer litt om hvorfor han liker å være kar! Ellers tror jeg jeg har blitt for gammal til å lese og lære, jeg får med meg bare en brøkdel...
Vi "kjenner" da Charlie,vi også! Han oppførte seg perfekt mot Nalle og Milli, og oss! Ga seg med en gang Nalle sjefa :o(
Han er ett prakteksemplar, Nina, som strutter av livsglede!
Takk Gry og Nøve for fine ord om Charlie. Det varmer mitt hjerte.
Vil bare avklare en gang for alle: Charlie skal IKKE kastreres.
Jeg luftet dette for å høre om jeg har oversett problemer som ikke jeg så på som problemer. Kjærlighet gjør blind heter det. Kanskje det var det jeg var blitt. Men jeg har lært utrolig mye.
Ja jeg hiver meg på Nina:) Jeg har jo bare erfaring med katter når det kommer til dette, men for en tid tilbake så diskuterte jeg det med oppdretteren vår i forhold til gutta. Hu mente at pelsen forandra seg veldig, og at de lett la på seg. Nå ser jeg at du har ombestemt deg, men kjempebra at du tar det opp:) Nå lærte jeg masse også:) Klem Ane og guttane
Forresten, når Evin er hos dyrlegen så må jeg alltid vaske etter han:) Han er gutt og det er naturlig at han markerer seg. Håper vi sees på tur snart:)
Det er jo kjempenyttig å få luftet sånne ting Nina, og her fikk du mye respons, så det er tydelig at mange har meninger her:o)
Nå ble jeg veldig glad på vakre, vakre Charlie sine vegne.
Sjefen min kastrerte sin dvergschauzer, han hadde uregelmessigheter/kreft i prostatakjertelen og er vel 14 år nå, og det er jo grunn god nok. Han har fått beskjed om at de veldig, veldig lett blir overvektige etter kastrering.
Hei på deg Ane! Moro du kaster deg i det. Det var koselig. Jeg tror vi er flere som har lært masse. Greit å få luftet.
Kanskje det er flere sånne temaer som bør luftes her?
Legg inn en kommentar