Nå fikk jeg lyst til å presentere kattene her i gården. Sacha er mammaen til Cæsar. Hun dukket opp på trappa for 10 år siden, var bare en kattunge på ca 12 uker. Jeg hadde Marco og han var bare en valp. Vi hadde flyttet sammen i huset da og holdt på å bygge på 2 etasjen. Kirsti hadde lovet Marius at når de fikk sitt eget kunne han få hund, men jeg kjøpte først og når han så alt stell og turer med Marco ombestemte han seg. Spurte pent om å få 2 katter isteden. Kirsti var lettet. Hun så for seg at mye ville ha falt på henne. Så da denne katteungen satt på trappa en morgen han skulle på skolen var det en lykkelig gutt som snudde i døra. Når ingen etterlyste henne fikk han beholde henne.
Etter 9 mnd. kom det et kull på 3 katteunger. Marius fikk beholde en hanne og jeg tok til meg den minste og puslete. Sacha skjønte ikke hva som skjedde når hun skulle føde. Hun begynte på kjøkkenet hos mamma, der fant vi en unge etter hun hadde fødet i kassa nede på badet hos meg. Den var iskald og slapp. Kirsti massere den til liv igjen og la den til mammaen. Vi viste ikke om det ville gå bra. Vi gikk fra dem og ble enig om at det som skjer det skjer. Det er vel en mening med det. Robin som jeg kalte han kunne jo bare ikke avlives etter dette, så han ble min. Han hadde jeg i 6 år. Da brakk han et av de tynne små beina i foten. Det var ikke noe de opererte så etter 6 uker og ingen ting ville gro av seg selv måtte jeg avlive han. Den siste katteungen kjørte Marius og Kirsti til dyrlegen med for avlivning. Marius måtte lære om at dette var en del av livet, sa Kirsti. Etter en halv time kom en lykkelig gutt hjem igjen. Med katteungen i armene.Det var noen som var hos dyrlegen som ville ha den. Måtte bare vente til den ble gammel nok.
Så ble Marius voksen og flyttet hjemmene fra. Kattene skulle han ikke ha med. Kirsti og jeg delte dem. Sacha hos henne og Cæsar hos meg. Kirsti fikk den sære steriliserte hunkatta. Dronningen i gata. Bryr seg ikke om det er andre katter eller hunder. Den feite som har vært på slankekur og diettfor i 6 år.Og jeg den redde hannkatten. Som er folkesky og matvrak. Går amokk på kjøkkenet om han ikke får mat 10 ganger om dagen. Skjekker kjøkkenbenken, oppvaska og Charlie sin mat. Må passe på han som en smed. Vil bare være inne, det vil de igrunn begge to. Når vi bor så tett skjønner de ikke alltid hvor de egentlig hører til. Der det er mat vil de inn. I og med Sacha er på slankern må vi sende hverandre meldinger om når hun fikk mat sist. Kun 3 ganger om dagen og oppveid dose. Og skille kattene under foring for hvis ikke bytter de matskål.
Nå har jeg allså en katt som er sort og en hund som er hvit ( nesten).Ikke de beste kompisene, men det går greit. Charlie tror de leker når de slår etter han, så det har han begynt med også. Når Cæsar biter han, setter han seg bare å ser på han som “hvorfor gjør du det?”. Ser på uttrykket i ansiktet på Charlie. Han ser ut som et spørsmålstegn.
Dette var litt om kattene i huset. Ha en god helg alle bloggere!!!
%5B4%5D.jpg "061 (2)")
Dette er Sacha, Kirsti sin.
Dette er Cæsar, min katt.
%5B3%5D.jpg "060 (2)")
Sacha holder seg fast under børsting. Liker det ikke.
Cæsar stjeler alltid sengene til hunden i huset. Dette er Marco sin seng.
10 kommentarer:
Så koselig! Og så godt du husker sånne morsomme detaljer :o) Kan forresten tenke meg gutten var glad da han slapp å avlive kattungen...sikkert dere også. Han lærte at det er noe som heter flaks ;o)
Virkelig fine bilder du tar. Charlie stråler i sin kvite pels!
Så kjekt å bli litt kjent med kattene i huset også, de har du jo hatt lenge også. Det er jo litt spennende med katter også, for de har så forskjellige personligheter. ...litt moro med 1 svart katt og 1 hvit hund...
Hos meg er nesten alt rødt..
Du er flink til å skrive Nina. Jeg kjenner at jeg blir "med" i historien:o)
Flotte katter da. Marius lærte jo litt om livet - det ender som regel bra!!!
Hvor var kattene da jeg var på besøk? Gleder meg til å hilse på dem neste gang:o)
Åh, jeg glemte noe! Hvordan går det med Charlie og bjeffehalsbåndet? Og hvordan går det med deg?
ja det med bjeffehalsbåndet lurer jeg også på....spennende det...
Så fine katter dere har. morsomt å lese om dem. Og et flott bilde på toppen :-)
Jeg har ikke fått kjøpt sitron til båndet ennå. Skal prøve å dra ditt etter jobb i morgen. Han reagerer fortsatt ikke på vannet.
Jeg har vært på jobben i dag. Men merker det godt. Sitter med varmeflaske på nakken. Det er mye bedre, det går seg som regel til.
Gry, det folkeskye katta mi lå på soverommet når dere var der. Sahca var sikkert hos Kirsti.
Marianne, har alltid ønsket meg en rød, spraglete katt. Det for bli når ikke Cæsar er noe mer.
Artig å høre katte-historien. Har selv opplevd fortvilelsen over og nesten måtte avlive en kattunge jeg fikk spesiell forkjærlighet for da jeg var jentunge...Det endte heldigvis bra det, også - klarte å gi den bort til en familie i site lita.
Du, det der med bjeffehalsebånd fungerte IKKE på Snorre. Den dyre greia kosta jo en formue, og jeg kjøpte til og med med sitron i. Jeg så Snorre sprang rundt ute på plen, bjeffende med sitron-dusjer i fjeset..Han brydde seg INGENTING om det!! Håper det fungerer bedre på Charlie.
Fine katter, vi har to i stallen som vi har overtatt fra ei dame som ikke kunne ha de lenger, to brødre på 2 år. De har bare bodd inne i ei stue (inne-katter, ikke noe jeg syns noe særlig om...) og ikke sett et annet dyr i hele sitt liv. No bor de i stallen, springer rundt hestebein og setter Luna på plass. Ganske imponerende spør du meg.. :) De syns det er utrolig spennende å være ute og se på fugler og klatre i trær og ligge i sola og kose seg :)
Katter skal være ute. Det synes jeg, kattene her er ikke enig. Så en gang om dagen blir de kastet ut for å gjøre fra seg. De virker jo tette.
Marte, de kattene har jo fått et nytt liv hos deg. Ser det for meg når Luna blir satt på plass. Det er sånt som er moro å følge med på. De dyra ordner opp:-)
Legg inn en kommentar