Den bølla av en hund jeg har. Fredag hadde jeg fri og skulle virkelig ta med Charlie på sosialisering. Først dro vi til Sandefjord. Kjørte min søster som hadde et ærend der. Tok med Charlie på rundtur i byen der. Han brukte det han hadde av sanser, tror jeg. Vi gikk rundt i ca. to timer. På vei hjem over kjørte vi innom Larvik sentrum og gikk der en times tid.
Så dro vi hjem og spiste litt lunsj. Da hadde jeg tenkt å jobbe litt i leiligheten. Kom godt i gang, men så glemte jeg å lukke døren når jeg skulle ut bruke saga. Der var det en som forsvant ut og opp over bakken bak huset. Jeg ropte for det jeg var god for. Det hjalp lite. Der var det en guttunge på vei hjem fra skolen. Det var jo mye morsomere enn meg. Jeg sprang etter et stykke før jeg gav opp og gikk hjem etter bilen og satte søstra mi i beredskap. Bak huset hos oss er det et boligfelt med en del hus og div. veier og kryss. Jeg kjørte et stykke før jeg så han. Veldig opptatt med å lukte i en hage. Jeg stoppet og ropte, han bare så på meg og så fortsatte. Jeg følte meg så tullete. Her kjører jeg etter en hund som ikke bryr seg om å se på meg en gang. Hva gjør jeg nå. Jeg kjørte fra han til neste kryss for å snu, da kom han springene opp på siden av bilen. jeg åpnet døren og snakket veldig glad mot han. Og han begynner å erte meg. Springe rundt bilen og litt til og fra. Da kom jeg på av jeg ikke hadde tatt med noe som jeg kunne bruke å lokke han til meg. Fant tilslutt litt tyggegummipapir. Da tok nysgjerrigheten overhånd og han kom forsiktig mot meg. Når han kom nær nok fikk jeg sugd tak i halsbåndet og kastet han inn i bilen. Det bar rett hjem og inn. Ikke et ord. Jeg fortsatte med mitt og han måtte ligge inne. Etter å jakte på han i en halv time(virket som to timer) var jeg mer skjelven enn sint. Nå er jeg redd for han har fått smaken på hagene i nabolaget.
Lørdag var vi hos nevøen min og hjalp til å sette inn dør i garasjen og kle den ene veggen. Da var Charlie ute med oss fra 1030 til 2130. Vi hadde en middagspause ved 1600 tiden. Da var det en trøtt gutt som jeg hadde med hjem. Han har sovet mesteparten av dagen i dag også.
Det er aldri en kjedelig dag med hund. Det er derfor vi har dem.
Det var dagens visdomsord.
10 kommentarer:
Å fy flate, kan tenke meg du var ganske heit i toppen da rampen var på rømmen! Stakkars deg, vi har vel alle opplevd hvor "lydige" de kan være når de vil - en føler seg helt hjelpesløs og redd noe skal gå galt..
Trives han i byen med trafikk,og liv og røre? Nalle blir liksom litt overvelda.. enten stresser han seg opp, eller så blir han oppgitt (snill og grei)
Jeg skjønner godt at du ble stressa. Så fint at det gikk bra! Det er så fortvilende når du vet alt som kan gå galt, også står det lille "monsteret" en halv meter fra deg og ler av deg.....
Så flink du er som har bytrening med ham Nina! Vi har ikke helt kommet i gang med det (jeg blir grinete og Milli merker det helt sikkert)
Bølle! Finnes det bøller blandt FL'ne også?? ;-) Kan tenke meg at Charlie hadde det kjempemorsomt. Men ikke var så fornøyd da han fant ut at matmor var morsk da han var hjemme igjen. Uff, det er ikke noe morsomt å ikke ha full kontroll når det er veier og biler i området. Men det går da som regel bra :-)
Det tar lang tid før jeg stoler på han nå. Han har nemlig fått gå litt løs bak huset med meg. Da er det gått fint. Men ikke på en stund nå. Han finner vel ut at han ødelegger muligheten. Jeg vet en av hundene til Fjelldronningen var litt sånn. Hun måtte gå i line når de andre gikk løs. Hun skjønte det etter hvert.
Å ha bytrening prøver jeg å få gjordt når jeg har fri. Jeg innbiller meg at det hjelper på generell steder med mye folk,jeg tenker utstillinger og sånne ting.
Han bryr seg ikke om biler. Farlig! Alle menneskene er bare gøy. Da blir han hyper. I Stavern i sommer var det tett med folk. Vi gikk i kø. Etter en time kunne jeg trene sitt med han midt i folkemassen. Det var den gang.
Jeg er SÅ imponert (og misunnelig) over dem som har full kontroll på hundene sine. Og så enkelt som det må være. Dumt at hundene ikke skjønner at de må stå i band når de ikke har lært seg til hvor "grensa" går. En colli i nabolaget er et prakteksemplar. Den går ikke utenfor hagen, selv om grinda står oppe hele tiden og folka er inne eller ute. Når Vina og jeg går forbi og bikkja er ute, så følger den oss på innsiden av gjerdet, men går ikke ut den åpne grinda. En som har japansk spisshund går tur med den langs veien (på gangstien) bikkja går løs og har ingen planer om å plutselig stikke ut i veien eller noe annet sted. Skjønner ikke at han tør. Jaja det er bare å innrømme at jeg er for lat til å trene opp Vina til å bli slik. Det er helt sikkert mulig...
Vi begynte trening med lokk når Charlie var liten. Nevøen min og hans da høygravide kone sprang på utsiden av tomta med lokk. Hensikten var å skremme han inn igjen hvis han prøvde å gå ut. Det fungerte i 3 mnd. Har vært slapp med å prøve det igjen. Må liksom engasjere flere for å få det gjennomført.
Jeg er også kjempemisunnelig på folk som har så lydige hunder! Jeg tenkte jeg skulle gjøre en innsats med Milli, siden hun er så ung, men akkurat nå er det mørkt når vi kommer hjem, også har jeg ingen å trene med (det er vel kanskje bare unnskyldninger, for det burde la seg gjøre). Jeg får gå i tenkeboksen....
Men jeg skulle ønske det var noen som dere + Nøve i nærheten her, dere hadde sikkert synes det var gøy å trene sammen i blandt.
Kjempesmart. Ei i klubben fortalte om den ene hunden hennes som hadde begynt stikke til naboen, tror de fant ut at den forrige naboen hadde gitt den godsaker. Hun gjorde en avtale med den nye naboen. Så da hun så at nå kom hunden hennes til å stikke, så ringte hun naboen. Han stilte seg opp med ei vannbøtte bak hushjørnet. Bikkja kom våt hjem igjen. Staaaakar. Men den stakk ikke mere av ;-) Vi foreslo noe liknende med vår nabo, men de syns det var helt greit å få besøk. Mulig de angrer etter hvert. Helt enig i at ting er mye enklere når en slipper å be andre om hjelp.
Hver blogg har sitt tema, artig utvikling dette her!
Jeg leste bok på bok før jeg fikk Nalle, han skulle bli lydig. Men nå er jeg fornøyd, for han er jo så snill... Målsetningen har forandra seg etterhvert, kan man trygt si.
Jeg fikk min 1.hund da jeg var 12. En shetland sheepdog, han var kun mitt ansvar, og han var lydig!!! HAN kunne gå løs i sentrumsgata i Gol. Var der med Nalle idag, han var spinnvill i strupebåndet sitt...
Det ER noe med spisshunder, vi får tro det, damer...
Jeg har funnet ut mye er rasebetinget. Det gjeterhunden jeg hadde før, gikk ingen steder. Charlie er mer selvstendig og Marco, som han het var så avhengig av flokken sin.
En lydig hund skulle vel alle ha, men hva skulle vi snakke om da? Det er jo ingen ting å gjøre da. Ha-ha:)
Nøve, blogg er gøy, jeg sitter å klikker fra side til side. Nye temaer over alt.:)Jeg får ikke noe gjordt hjemme. Skulle støvsugd noen bikkjehår.
Legg inn en kommentar