Tok en tur inn om hundeklubben i går. Har ikke vært der siden Charlie var syk.Charlie bjeffet fra vi kjørte inn på parkeringen til vi kom til banen. Hyper som fy og hang i bandet. Ny eller skal jeg si gammel instruktør. Har endel gamle meninger om hunde oppdragelse. Vi begynte med å trene kontakt. Skulle gå på plass og sitte under holt. Dette kan jo Charlie i blinde hjemme. Charlie var mer opptatt av de nye valpene som var der. Jeg følte jeg gikk å underholdt hele kurset. Instruktøren kom bort og ville hjelpe oss i gang. Fikk beskjed om at jeg brukte for lys stemme når jeg roste han og at jeg roste han for mye når han gjorde det riktig. Her var det en lærer av den gamle skolen. Skulle bare si bra en gang og ferdig med det. Det var vist jeg som gjorde Charlie hyper med stemmen min. Sikkert riktig. Jeg følte jo at jeg fikk mer oppmerksomhet når jeg ble litt mer interesant en de andre. Nok om det. Så skulle vi ha innkalling. Jeg er vant til å bruke håndtegn samtidig som jeg sier "bli". Det fikk jeg ikke lov til. En hund skal lyde stemmen, fikk jeg beskjed om. Innkallingen gikk greit, men han holdt Charlie mens jeg gikk et stykke unna. Og han kom som et olja lyn. Flink gutt! Godbiter skulle vi ikke bruke for mye av. Da ble hundene bare tykke. En skikkelig belønning etter endt trening var mye bedre. Fortell meg hvem som er enig i det.................
Dette er en mann som har drevet med Snauzere(veldig feil skrevet, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) i 30 år. Han er nok flink med hundene sine, men jeg tror han skremte endel av de unge som var der med valper. Han hadde oss med inn i hytta etterpå til en pepptalk. Fikk et ark om generell hundeoppdragelse, foringsrutiner og annet tull, spør du meg. Ikke noe dull med hundene der i gården. Det teite med klubben er at neste gang er det kanskje en annen instruktør med andre meninger. De bytter på å være der og setter seg opp etter som det passer dem. Uansett lærer Charlie å se andre hunder og det er ikke bare lek og moro.
Jeg tar en tur ned igjen til uka , men det er vel lov å ikke være enig. Holde kjeft og trene som vi bruker. Jeg er i hvertfall der. Vi gjør noe sammen og det er andre som er hyggelig der.
3 kommentarer:
Du sa det sjøl på slutten.. -uansett lærer Charlie å se andre hunder osv.
Jeg hadde ikke stolt blindt på den instruktøren. Det med stemmebruk og kropps-språk er noe andre ser bedre enn oss sjøl, og kan sikkert være riktig å påpeke iblant.Slike ting tenker iallefall ikke jeg alltid over. Jeg sier NEI med for snill stemme og sånn...
Håndtegn er ett tydelig språk, men det skal ikke gjentas - det samme gjelder jo kommandoer. Men flate, det er ikke så lett! Vi skal lære vi også!
Godbiter bruker jeg MYE av - småsmå biter, men ofte! Alt etter hvor flink han er.
Tusen måter å gjøre ting på. Det kan være forvirrende. Stol på deg sjøl :o) og fortsett med ditt!
Det syns jeg ;o)
Hei Nina
Jeg har lært at jo mere ros, jo bedre. Stemmebruk er viktig. Lys stemme er "noe bra", skarp evt. mørk stemme er "nei". (Før Nøve gjorde meg oppmerksom på det, sa jeg ofte "Nei" i samme tonefall som "bra"....) Vi får skryt på kurset når vi er flinke til å rose. Enig med Nøve, jeg ville ikke stole blindt på denne instruktøren. Så kjedelig at det er flere instruktører med forskjellige måter å gjøre det på, det gjør jo en stakkar helt forvirret.
Charlie synes jo tydeligvis at dette er kjempegøy. Stol på deg selv, gjør det på "din" måte, det er du som kjenner Charlie best!
Dessuten tror jeg kanskje at folk med en viss type hunderaser (schauzere, schäfere, og andre typiske tjenestehunder) er litt for en tøffere linje enn det vi er vant til. Det er i hverfall en erfaring jeg gjorde meg for mange år tilbake.
Stå på Nina!
Jeg går litt i min egen verden der nede. Charlie blir jo forvirret over sånt han, stakkar. Som jeg har sagt før, det er lov å ha en annen mening. Jeg er der mest for å sosialisere Charlie med andre hunder. Lapphunden er jo en hund man ikke skal ta hardt.
Til neste gang, for se om han er instruktør da også.
Legg inn en kommentar