Vinteren er her.

Ja, da var det snø igjen så lenge det varer. Vet aldri her i Larvik hvor lenge den ligger. Det har snødd hele helgen og ikke en sjans å ta bilder ute. Må være forsiktig med det nye kamera. I helgen har det ikke skjedd så mye. Jobbet lørdag og måket søndag. I tillegg til at Charlie elsker snø og det er moro å se gutten base  i snøen. Fikk endelig tatt noen bilder sent mandag kveld. Da var det opphold, men mørkt.

Charlie kaver for å komme opp snøhaugen!

Endelig oppe!

Snø er gøy!

 Det er hekken også!

 

Men på jobben i dag skjedde det noe. Når jeg kjørte gjennom byen til vei til jobb la jeg merke til en løshund. Det er ikke et vanlig syn her. Så da legger man merke til det. Tenkte ikke noe mere på det da jeg kom på jobben. Kl.09.00 fikk jeg se sjefen min kaste mat til en hund på gata. Må bare forklare at der jeg jobber ligger midt i sentrum. Nysgjerrig som jeg er måtte jeg gå ut på gata å se. Der var den samme hunden som jeg så på veien til jobben. Jeg, inn igjen å hentet en neve med pølser. Ei blandingstispe, dobbermannfarget, men mindre, sto der å skalv og var veldig redd. Ville ikke komme. Der sto jeg og kastet pølsebiter på fortauet. Sjefen min mente vi måtte få den fanget og levert den til Viking. Det er de som tar seg av hittehunder her i byen. Jeg lokket og kastet pølser og sjefen gikk i bilen for å se etter et bånd. Fikk lurt den inn til meg, men da han kom med båndet, som var selvlysende av farge, trakk hun seg vekk. Men ikke langt. Var veldig sulten. Etter en halvtime gikk sjefen min for å jobbe og jeg gikk inn for å ringe politiet. Der var det lite hjelp å få. De kunne bare konstatere at ingen savnet den. Jeg gikk ut igjen og der satt hun og ventet. Hadde tatt med flere pølser, var bestemt på at den hunden skulle jeg få tak i. Etterhvert kom ei dame fra vaktselskapet og forbarmet seg over meg og hunden. Hun var like hektet som meg og vi synes så synd på henne. Så fryktelig puslete ut og fryktelig redd. Tilslutt sa jeg til henne at hvis hun overtok kunne jeg gå inn å ringe den dyreklinikken. Ville skjekke om det var noen som hadde tatt kontakt ang. mistet hund. Hun spurte om vi hadde hyssing som hun kunne prøve å få på henne. Båndet sjefen hadde kommet med skremte henne bare. Jeg fant fram hyssing og vaktdama tok på seg hanskene sine. Vi var redd for bit, hun kunne jo bite så redd som henne var. Når jeg satt i telefon med dyreklinikken kom en kollega av meg og fortalte at vaktdama hadde klart det. Og vi var veldig glad. Kollegaen min mest for å få meg i jobb igjen. Jeg lurte fært på hvordan det gikk med denne tispa. Etter en time eller så kom vaktdama innom. Hun ville bare fortelle at hennes sjef hadde forbarmet seg over hunden og kjørt den til dyrlegen for å skjekke om hun var chipet. Og at hun hadde forandret seg på kontoret hos dem. Da hadde halen kommet opp og hun hadde logret. Fryktelig tørst, drukket 2 boller med vann. Ikke rart, jeg hadde vel foret henne med 10-15 pølser. Får sikkert mageknip i kveld. Får høre etterhvert hva som skjer med henne. Skal bli oppdatert så lenge de vet noe.

Ha en fin uke, alle sammen.

Elsker å være ute!

Cæsar og Sacha

Nå fikk jeg lyst til å presentere kattene her i gården. Sacha er mammaen til Cæsar. Hun dukket opp på trappa for 10 år siden, var bare en kattunge på ca 12 uker. Jeg hadde Marco og han var bare en valp. Vi hadde flyttet sammen i huset da og holdt på å bygge på 2 etasjen. Kirsti hadde lovet Marius at når de fikk sitt eget kunne han få hund, men jeg kjøpte først og når han så alt stell og turer med Marco ombestemte han seg. Spurte pent om å få 2 katter isteden. Kirsti var lettet. Hun så for seg at mye ville ha falt på henne. Så da denne katteungen satt på trappa en morgen han skulle på skolen var det en lykkelig gutt som snudde i døra. Når ingen etterlyste henne fikk han beholde henne.

Etter 9 mnd. kom det et kull på 3 katteunger. Marius fikk beholde en hanne og jeg tok til meg den minste og puslete. Sacha skjønte ikke hva som skjedde når hun skulle føde. Hun begynte på kjøkkenet hos mamma, der fant vi en unge etter hun hadde fødet i kassa nede på badet hos meg. Den var iskald og slapp. Kirsti massere den til liv igjen og la den til mammaen. Vi viste ikke om det ville gå bra. Vi gikk fra dem og ble enig om at det som skjer det skjer. Det er vel en mening med det. Robin som jeg kalte han kunne jo bare ikke avlives etter dette, så han ble min. Han hadde jeg i 6 år. Da brakk han et av de tynne små beina i foten. Det var ikke noe de opererte så etter 6 uker og ingen ting ville gro av seg selv måtte jeg avlive han. Den siste katteungen kjørte Marius og Kirsti til dyrlegen med for avlivning. Marius måtte lære om at dette var en del av livet, sa Kirsti. Etter en halv time kom en lykkelig gutt hjem igjen. Med katteungen i armene.Det var noen som var hos dyrlegen som ville ha den. Måtte bare vente til den ble gammel nok.

Så ble Marius voksen og flyttet hjemmene fra. Kattene skulle han ikke ha med. Kirsti og jeg delte dem. Sacha hos henne og Cæsar hos meg. Kirsti fikk den sære steriliserte hunkatta. Dronningen i gata. Bryr seg ikke om det er andre katter eller hunder. Den feite som har vært på slankekur og diettfor i 6 år.Og jeg den redde hannkatten. Som er folkesky og matvrak. Går amokk på kjøkkenet om han ikke får mat 10 ganger om dagen. Skjekker kjøkkenbenken, oppvaska og Charlie sin mat. Må passe på han som en smed. Vil bare være inne, det vil de igrunn begge to. Når vi bor så tett skjønner de ikke alltid hvor de egentlig hører til. Der det er mat vil de inn. I og med Sacha er på slankern må vi sende hverandre meldinger om når hun fikk mat sist. Kun 3 ganger om dagen og oppveid dose. Og skille kattene under foring for hvis ikke bytter de matskål.

Nå har jeg allså en katt som er sort og en hund som er hvit ( nesten).Ikke de beste kompisene, men det går greit. Charlie tror de leker når de slår etter han, så det har han begynt med også. Når Cæsar biter han, setter han seg bare å ser på han som “hvorfor gjør du det?”. Ser på uttrykket i ansiktet på Charlie. Han ser ut som et spørsmålstegn. 

Dette var litt om kattene i huset. Ha en god helg alle bloggere!!!

 

Dette er Sacha, Kirsti sin.

Dette er Cæsar, min katt.

Sacha holder seg fast under børsting. Liker det ikke.

Cæsar stjeler alltid sengene til hunden i huset. Dette er Marco sin seng.

Lenge siden.

Ja, hva har så skjedd siden sist. Har jo vært opptatt med blogg og store bilder, for ikke å snakke om å kommentere i alle bloggene som man bare MÅ følge med.

Har spandert sele på Charlie. Det blir bedre for han å ha til langlina. Han må bruke det når han har det med å ta seg en tur på egen hånd. Og så har jeg kjøpt (hysj, ikke et ord til oppdretter) bjeffebånd!!! Her sparer jeg til bad og oppussing av leilighet, så øser jeg bare ut penger på Charlie. Men sånn er jeg. Finner jeg noe jeg syns er fint til Charlie står det ikke på pengene. Da sulter jeg heller en uke. Det neste blir kløv. Skal kjøpe det til sommeren.

Her testes både sele og bjeffebånd

Selen er jeg veldig fornøyd med, men bjeffebåndet får jeg ikke til å virke riktig. Jeg kjøpte det på en nettbutikk som har åpent to dager i uka. Ligger i mellom Larvik og Sandefjord. Dro tilbake på lørdag for å spørre om jeg gjorde noe galt. Men det ble testet og til slutt fikk de det til å virke også. Nå i dag prøvde jeg igjen. Da sprutet det. Charlie bare rynket på nesa og bjeffet videre. Det er bare vann i , men det går ann å bruke sitron også. Skal prøve det. Som dere ser legger pelsen seg fort over og kan sperre for spruten. Kanskje ikke laget for hunder med tykk pels.

Her er selen med på tur.

Ellers har helgen gått med til å prøve å få blinkskuddet til fotokonkurransen. Det var ikke lett. Testet ut forskjellige innstillinger. Tok 192 bilder på turen i skogen på lørdag, det ble 4 brukelig. Blir litt sprø av det også. Jeg har nok ikke nok tålmodighet. Lest litt i fototipset som Tina tipsa om. Det sto det noe om tålmodighet. Må tilstå det er noe med hodet min og hukommelse. Det er mye vanskeligere i virkeligheten enn å lese det. Det er ennå godt vi har litt tid på oss. Nå er det jo nesten storm her så det er egentlig mye som er “i farta” her.

Nå er det nok bilder!

Det med lys har mye å si når jeg tar bilder. Bare se på de to øverste. De er tatt på samme dag, forskjellige steder. Med samme innstilling. Et er blitt lyst med solen, et er blitt gråere. Sikkert for jeg har tatt det på et jordet som ligger inni skogen. Det nederst ble tatt på en grå dag, så greit nok! Jeg er åpen for flere tips, Marianne. Du har jo samme kamera som meg.

Til slutt, ha en fin blogguke!