STAVANGER.

Ferien i år ble en liten tur til Stavanger. Og FOR en tur! Kort, men vi utnyttet hvert sekund. Turen oppover tok 7 timer. Vi tok det med ro og stoppet litt underveis. Men sørlandsveien gikk tregt. Der det var 70 km gikk det i 55 km og da hjelper det lite å være utålmodig.

Vakre Ville-mor!

Når vi kom fram til Mosvangen camping så kom Berit og Ville.  Berit tok oss med på en rundtur i Stavanger, Madla og Sola-stranda, OG DEN BOTANISKE HAGEN! Fikk se masse….tusen takk, Berit. Hadde det ikke vært for deg så hadde vi bare fått sett sentrum. Nå har vi fått sett MASSE!!!!!! 

På baksiden av denne øya ligger “Flor og Fjære”

Berit, Ville og meg ved “ Sverdene i fjellet”.

Fra “ Sverdene i fjellet”.

Kirsti måtte bare gå barbeint på Sola-stranda.

Og Ville måtte bare grave! PS: sjekk den vakre fargen på Ville!

Det var noen utrolige fjell rundt Stavanger og faktisk masse bondeland. Selve sentrum var ikke så  stor som jeg hadde innbildt meg.  Men kjempekoselig med brolagte gater og mange flotte små hus.

Masse flott natur rundt Stavanger.

Kontrastene i boliger og natur!

Dagen etter vi kom så tok vi runden i byen og DA åpnet bare himmelen seg. Første stopp- en paraplybutikk.  Vi var bare et par timer i sentrum, men  vi rakk å spise lunsj på Sting. Nydelig mat og en herlig atmosfære. Regnet ville ikke gi seg så vi tok en taxi tilbake til campingen for å hente bilen å kjøre til et kjøpesenter på Madla. Det hadde vi sett når Berit hadde oss på tur dagen før.  Fant fort fram og fant til og med en snarvei tilbake. :)

“rækå” som står på bygga.

Noen av de mange brygge-restaurantene.

Mye gamle hus og litt nytt i en flott blanding.

-

En sjokolade-butikk, vi gikk fort ut…..

Valberg-tårnet.

Litt historikk!

Mange steder med et navn vi hadde problemer med uttalen.

 

Når vi kom hjem til campingen igjen så var det bare en kort halv time til Berit skulle hente oss igjen. Vi var bedt til middag og kos hos henne sammen med Anne-Liss og Wenche.  Vi fikk nydelig mat og vin. Kaffe og en alldeles nydelig ostekake Anne-Liss hadde laget. Der koset vi oss i mange timer. Det er en flott uteplass Berit og Øystein har. Når mørket kom sigende så tente Berit en masse lys og det ble sååååå koselig der. Bare synd klokken begynte å nærme seg midnatt og vi skulle kjøre tidlig dagen etter. Hadde gjerne sittet der ennå. Vi fikk i hverfall snakket masse hund og mye annet. Og så fikk jeg endelig møtt Dixie-mamma, Wenche som er en veldig hyggelig person. Tiden i Stavanger ble for kort eller var det tiden som gikk for fort?????  Men vi skulle ta oss god tid hjemover og det var bare å pakke sammen.

Ville-mor var jo også hjemme og ønsket oss velkommen!

Her har Ville utsikt over hele nabolaget. Charlie hadde vært såååå misunnelig på den plassen.

Her koser vi oss!!!!!!!!!

Se den koselig uteplassen til Berit og Øystein!

Veien hjemover fikk vi tips om. Da ville vi kjøre så vi kunne se litt mer og vi kjørte derfor gamle veien, Nordsjøveien.  Da  fikk vi se Jæren og mange flotte steder. Har glemt halvparten av navna nå. I Egersund stoppet vi for å fylle bensin og kjøre inn til sentrum. MEN da begynte det å lyse en lampe i bilen.  Kirsti opp med instruksjonsboken på bilen og se hva dette betydde.  MOTORELEKTRONIKK FEIL!!!!!!!!!   Ja,da var det å finne et Audi-verksted i nærheten.  Kirsti ringte verkstedet sitt i Larvik og i alt hell var det et verksted ikke langt fra oss i Egersund.  Vi fant det fort og etter en kjapp halvtime der så kunne vi kjøre videre. Ikke noe krise, bare at katalysatoren kan gå på veien. Det var ikke noe som kunne skje med sikkerheten på bilen eller kjøreevnen. Vi ble et par timer i Egersund. Ruslet rundt i byen som luktet nykokte reker. En herlig lukt, jeg gikk bare rundt å snuste og trakk til meg lukten. Koselig by det også. Mange små trange gater med små hus. Så kjørte vi videre.

Sjekk de artige båthusene. Men  vanlig garasjeport.

Kjempekoselig i Egersund!

Veien fra Egersund til Flekkefjord var en opplevelse.  Den gjorde faktisk nesten hele ferieturen. Utrolig vei, gammel, svingete, smal og opp og ned. Bratt og krokete, til tider skummel.  Skrekkblandet fryd er det vel noen som hadde kalt det.  Tunneler som var hugget ut i fjellet og uten lys. Vi stoppet flere ganger for å ta litt bilder på den veien.

Der oppe går veien, jeg har brukt  det nye objektivet på max. Det er egentlig veldig høyt opp der.

En av tunnelene. Det nye objektivet er jammen i meg bra. Jeg står faktisk langt nede.

Kanten på veiene. Skikkelig sikkert!  IKKE!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Vi stoppet på plassen “utsikten”.  Og denne utsikten var over Kvinesdal.

En eller annen severdighet rett før Kristiansand. Synes den var morsom, men fikk ikke med meg helt hva det var med den.

Når vi brått nærmet oss Kristiansand så skulle vi lissom overnatte.  Vi stoppet for å handle litt på Sørlandssenteret.  Når vi var ferdig der så fant vi ut at vi skulle bare kjøre hjem.  Vi hadde bare 3 timer hjem så hvorfor bruke en 1000-lapp på overnattning da. Det var faktisk smart å kjøre på den tiden av dagen. Det var lite trafikk og da gikk det radig hjem.

Et gammelt bilde, men såååå glad ble Charlie når jeg kom for å hente han.

Vel hjemme måtte jo bare Charlie hentes. Uansett å sent det var.  Jeg ringte for å høre hvordan det var hos Marius og familien. Han skjønte ikke noe. Var vi hjemme alt?  Bare å komme!  Charlie var så glad, hysterisk glad.  Han hadde oppført seg eksemplarisk og de synes det var bare gøy å passe han.  Og passer han gjerne igjen.

Dette var sånn ferien min har begynt og nå har jeg to uker til som venter.  Må sløve og kjede meg mye tror jeg så dagene går tregt.  Nyter dagene og varmen.  Selv om jeg holder meg inne eller i skyggen.  Er ikke noe sol-menneske, jeg.  Charlie ligger mye i kjelleren.  Men jeg har FRI, FRI, FRI!!!!!!!  Og jeg storkoser meg!!!!!!! 

Med dette laaaaaange innlegget vil jeg ønske dere en fortsatt flott sommer!