Vår nyttårsaften!

I år har jeg forberdt meg godt på fyrverkeri og nyttårsfeiring. Jeg begynte i oktober å gi Charlie Clomiclam. Et beroligende middel, ala Lykkepille. For så å kjøre fyrverkeri-cd hver dag. Så fort han reagerte med redsel på cden så stoppet jeg den. Så har vi holdt på, hver dag. Noen dager har jeg gjort det to ganger. Alt for at Charlie skulle få høre det masse.

Til å begynne med gikk det bare 10 sekunder før jeg måtte skru av. Jeg mistet neste motet. Synes det gikk dårlig og synes medisinene ikke virket. Så fikk jeg beskjed om at de skulle få full virkning etter 4 uker. Så her var det bare å smøre seg med tålmodighet.

I begynnelsen av desember så løsnet det skikkelig. Charlie sov i gjennom fyrverkeri og andre lyder på cden. Og jeg spilte den mange ganger etter hverandre. HURRA!!!!!!!  Endelig, ingen reaksjon. Jeg gledet meg til at dette skulle gå fint.

Hadde en avtale med dyrlegen min om å komme i romjulen å få noen akutt-medisiner i tillegg. I og med Charlie er så følsom som han er. Hun sa det var viktig at han ikke fikk lov å bli redd.

Så kom romjulen. Og salget av fyrverkeri hadde begynt. Og da begynner smellingen her også. Og hjelp, som han reagerte. Jeg reiste til dyrlegen for å snakke med henne og fikk med meg noen tabletter hjem. Vi måtte prøve dosen ut. Ikke alle hunder tåler den så godt så her var det å begynne med en liten dose og se. Charlie fikk første dagen en tredjedel av det han skulle og for en reaksjon. Skjelven i bakbeina og små-full. Han ble skikkelig valp, sprang etter katten inne og hoppet etter vantene mine på tur. Han brydde seg ikke om at bakbeina ikke var med hele tiden. Det var skikkelig show den kvelden. Ja, jeg lo mye av han da.

Snakket med dyrlegen dagen etter og vi ble enig om halv dose av den igjen. Og det virket uten at han ble full. MEN….han reagete jo på fyrverkeriet allikevel. Hva skulle jeg gjøre nå????? Snakket med dyrlegen igjen, tipper hun er lei meg. Hun spurte meg ut om hvordan han bjeffet og når. Og ellers reaksjon på kroppen når det smalt. Og gjett……han var ikke redd fant vi ut. Han bjeffet som en vokter. Han måtte si i fra når det smalt. Jeg har hengt meg opp i bjeffingen han og ikke lagt merke til øyner og kroppspråket. Trodde han var redd hver gang han bjeffet uansett. Nei, da. Gutten var blitt tøff og ville ta fyrverkeriet. Så konklusjonen til dyrlegen var at Charlie slett ikke var redd, men måtte si i fra og den bjeffingen var vårt problem og ikke Charlie. Han hadde det bra.

Så når nyttårsaften kom så var Marius og familien hos Kirsti. Jeg hadde jo forberedt meg på å sitte på soverommet som i fjor. Men nå gikk vi opp å spiste lammestek som Marius hadde kokkulert. Og vi fikk en fin kveld helt til ungene la seg. Da skulle jeg lufte Charlie før det virkelig tok av. Desverre så dro jeg den litt langt og Charlie fikk en dårlig opplevelse. Så vi gikk og inn på soverommet. Det var gjort i stand med tykke tepper for vinduene og radio. Og jeg med dataen på fanget. Der satt vi fra kl. 2100. Kl. 2300 skulle Charlie ha den siste tabletten, så jeg måtte ut av soverommet og på kjøkkenet. Han hang i rumpa på meg hele veien. Når han fikk den gikk han i stua. Bjeffet litt, men roet seg i buret sitt i stua. Han ville ikke på soverommet igjen. Tror ikke han skjønte hvorfor vi måtte sitte der og roet seg ikke på soverommet tidligere.

Når klokken rundet nyttår lå Charlie i buret sitt i stua. Stille, halvsovende i smell og vining. Måtte sjekke vinduet inn i mellom. Bare et par ganger, så var det bra. IKKE bjeffing, IKKE redsel, alt var bare bra.

Så vi er veldig fornøyd med nyttårsaften dette året. Men vi skal ikke sove på laubæra. Vi skal fortsette hele året å trene så er vi forberedt til neste år også. Nå er det nedtrapping på tablettene som gjelder.

Så husk dere med hunder som er redde, begynn å trene NÅ.  Jo tidligere, jo bedre.

ØNSKER DERE ALLE ET RIKTIG GODT NYTTÅR!