BESØK……..

I dag fikk vi, Charlie og jeg besøk. Det var nok et etterlengtet besøk av oss begge. Charlie savner nok noen som er mer lekete, så dette var midt i blinken.  Så dette var vi glad for.

Tove med Vina og Barfi kom i dag. Like morsomt hver gang å se hvor glad Barfi og Charlie er i hverandre. Og Vina gir klare beskjeder hver gang, for han har jo glemt dem fra sist. Og da går alt glimrende. Men hun må jo passe litt på Barfi.

Og leken er i full gang. Vi gikk bare rett opp i skogen ved der jeg bor, vi fant ut at det var leken som var mest ettertraktet og ikke en lang tur. Men det gikk litt fort inni mellom og kamerainnstillingene hang jeg ikke med på, så flere bilder ble litt på bærtur.

Vina sjekker område for seg selv og går når ungdommene kommer etter henne.

Litt slitene nå, se langlinene i full kaos. Ikke greit på tur med to hunder med langline. En dag får det bare briste eller bære….

Vakre Barfi, gjemmer seg bak stråene. Dama er blitt større en Charlie og dermed sterk, nå banker henne Charlie lett.

Et skikkelig nakketak. Charlie får bank, jeg er flau… Nå er det på tide han legger på seg litt mer.

Vina sniker seg inn på ungdommene, må følge med dem også. Men ikke for nært. Og blir hun oppdaget så får de kjeft, og de bare leker videre litt lenger unna. Dette er dame jeg har sansen for.

Måtte bare ta med dette, et skikkelig dårlig bilder, men det var så morsomt å knipse han i hoppet. Da er det dette med innstillinger igjen. Hmmm…..

Tove og jeg gjorde ferdig de siste forberedelsene til eksamen for Gry. Og det var jo mer å snakke om siden vi først møttes. Planer, hund, helse, for å nevne noen. Vi med hund er jo også drømmere. Hva vil vi for eller med hundene vår? Det er jo veldig forskjellig. Men det er så godt å snakke med noen som ikke bare rister på hode av meg.

Ellers om dagen er dagene veldig like. Det er Charlie, jobb, Charlie og sove. Og inni mellom finner jeg støvsugeren. Men jeg vil jo nyte de siste dagene med flott vær og varme ute. Så da blir det mye ute om dagen. Og vi sykler med en ny innretning montert på sykkelen. Ikke helt ulik springeren, men under halve prisen og gjør nytta. Vi skal da ikke på noen langtur på E-18. Denne er festet på stanga under sete, så jeg har Charlie ved siden av meg når vi sykler. Foreløpig fungerer det bra. Har bare fått testen den en gang.

På toppen av bakken ved oss har naboen laget en flott benk av en gammel rot. Den står ved veikanten klar til bruk for alle som kommer opp bakken.  Der kan vi har pause etter bakken, vel ikke vi, men de “eldre”.

Og så har vi trent litt på å “se” rett i kamera. Med masse godbiter og tålmodighet går det bedre. Nå er det jo snart frist for fotokonkurransen og kjekt å finne noen måter å gjøre det på.

Og så har denne uskyldige saken her vært på rømmen TO ganger denne uka. Nå er det løpetid i nærheten, det må det være. Jeg har ikke sett makan til mas og piping. Han har ikke fått roet seg. Men har også fått et snev av spøkelsesalderen. Noen dager er han direkte nervøs og redd. Fryktelig bjeffing igjen når vi kommer ut, og han vil egentlig bare være inne og sitte på fanget. Noe som slett ikke kommer på tale. Men dagen etter kan alt være glemt og han er trygg og fin igjen. Og så går det et par dager og det er på`n igjen. Jeg skjønner ikke hva det kommer av, men jeg vil ikke dulle med han for å gjøre det verre. Så jeg bryr meg ikke om det og prøver å avlede han, hvis det går. Noen ganger tar han helt av og da er det umulig å nå fram. Tips?????? Han har aldri vært i den berømte spøkelsesalderen. Er dette en forsinket en???

Ha en fin uke, alle sammen!!!!!