Sykdom!

 

Her er en sykdom jeg har!

 

Hundus Idiotus (latin for hundehold) er en sykdom med langtrukkent sykdomsforløp.

Den kan ramme alle, uansett kjønn, alder eller tidligere samfunnsstatus. Studier tyder på at den i visse tilfeller er arvelig. Langtidsstudier har vist at få blir helt friske igjen.

Symptomer: Det første symptomet er et ofte skjult ønske om egen hund, ofte en hund med diffus bakgrunn. Når sykdommen har slått ut for alvor og den syke har kjøpt hund, kan han eller hun bli sett ute sent og tidlig, i all slags vær, snøstorm og haglvær, til og med, i beste sendetid på TV, vandrende omkring som en Zombie med sin firebente “venn”.

Et annet vanlig symptom er at den syke blir observert løpende omkring alene i skogen, med et tomt kobbel i hånden samt en ansiktsfarge som kan skifte fra høyrød til blåaktig, skrikende i vilden sky: “kooooooomme daaaaaaaa!” Erfaringen tilsier at man ikke bør prøve å få kontakt med den hysteriske hundeeieren, da dette er helt meningsløst i de tilfeller beskrevet ovenfor.

Ellers blir hundeeieren ofte sett stående i gatekryss og på fortau i samtale med andre hundeeiere, selv om de beviselig aldri har møtt hverandre eller blitt presentert for hverandre tidligere.

Presanger: På merkedager kjøper pasienten ofte gulrøtter og hamburgere i plast (som piper når man trykker på dem), pakker dem pent inn i lekkert innpakningspapir og gjemmer dem under stort hemmelighetskremmeri. Så, til foreksemel jul eller fødselsdager, tas pakken fram med stor høytidelighet for så og foræres en – naturligvis- ganske uforstående hund.

Endret sykdomsbilde: I et senere stadium endres sykdomsbildet til å blant annet omfatte søvnproblemer samt en lettsindig omgang med penger. Tidlige morgener, fortrinnsvis lørdags- og søndagsmorgener, ses den overlessede bilen stappet med matpakker, ekstra kaffetermos, ryggsekker, små feltstoler, hundeteppe, hund(er), søvninge unger samt motstrebende livsledsager.
Etter et varierende antall timers bilkjøring, tilbringes dagen ofte på følgende måte (den vitenskapelige betegnelsen er plastofili):

Den syke sitter på den medbragte feltstolen i flere timer, intenst stirrende på lidelsesfeller som løper rundt på en firkantet bane. Deretter løper hundeeieren selv et par runder med hunden og får de kulørte plastbåndene, som den uttrykker stundoms glede, stundom skuffelse over. Anslått verdi på plastbåndene er 10-15 øre. Anslåtte utgifter på en slik dag er 500-800 kr.

Andre symptomer: Den syke kan foreksempel ses løpende omkring i skog og mark med en lang snor mellom seg og hunden (noe som i og for seg virker sunnere enn å løpe rundt med et tomt kobbel). Hvis hunden nå og da stopper ved en pinne, kan hundeeieren vise stor glede og tilfredsstillelse.

Behandling: Når symptomene som er beskrevetovenfor oppdages, er det ingen tvil om at sykdommen er langt fremskreden, og at behandling kan være nytteløst. Den beste muligheten for å kurere en person som er rammet av hundehold har man om man setter i gang med samtaleterapi straks de første varselsignalene viser seg.

Umyndiggjøring er ikke å anbefale, selv om det har vært vanlig fram til våre dager. Vitenskapelige undersøkelser har vist at hundeeierne selv ikke opplever sykdommen som spesielt plagsom. Siden de som regel er ganske glade og fornøyde, kan man med god samvittighet la dem holde på med sitt og betrakte dem som et pittoresk innslag i hverdagen.

Dr. psychol. Besse R Wisser.

 

Møbler!

Jeg har vel fortalt tidligere at jeg har brukt noen kvelder og helger på å pusse opp møblene mine. Veldig lei 90-tallets furumøbler. Tenkte desverre ikke på å ta bilder før og etter, så jeg har ikke bilder av det. Men spisestuen, den har jeg oppussingsbilder av. Jeg har kjøpt på Finn.no spisestue. Vel, først så kjøpte jeg stoler. Tenkte jeg skulle bruke det gamle bordet jeg hadde. Men det gikk ikke. Så det solgte jeg på Finn.no . Så var det å jakte på et bord. Det var ikke så lett. Ikke som passet mitt budsjett. Tilslutt fant jeg en spisestuen med 8 stoler i furu jeg kunne pusse opp. Til kun 750,-. Så da har jeg plutselig 14 stoler. De trenger jeg jo ikke. Så hva som skjer med de etterhvert vet jeg ikke. Bordet var flott å pusse opp.

Først var det å pusse ned bordplaten. Først med grovt sandpapir, så med mellomgrovt og til slutt med fint. Passe på å gjøre det den veien treet går.

Beina som jeg skal male, maler jeg med heftgrunn først. Da sitter malingen bedre og tåler litt skraping uten at malingen flasser av. På bildet ser dere at stolene er litt “gulaktig” i fargen. Så jeg måtte ta med en stol til malebutikken for å få målt fargen. Da blander de akkurat den fargen til meg.

Her er bordbeina malt ferdig. To ganger med den rette fargen så er jobben gjort.

Bordplaten har jeg brukt “spritbeis” på og oljet to ganger. Ble ikke helt fornøyd med fargen på den, den skulle bli lys eik, men nå ser den mer furuaktig ut. Vel, det får være sånn nå.

Så nå er spisestuen ferdig og alle de andre møblene også. Nå er jeg fornøyd og kan bruke resten av vinteren på andre ting. Hva da, tro???? Den må jeg tenke på.

Ellers er vi barnevakt hver torsdag nå. Marius og Marita går på kurs da. Så nå får jeg se mye til barna. Det er jo bare gøy. De er så snille og blide det er en fryd å passe dem. William er veldig snill med sin søster og hjelpsom viss jeg ber han hente noe til meg.

Og William har lært seg å snakke til Charlie. Nå er det en som maser på Charlie ofte. Tror ikke Charlie bryr seg mye om det. Ser ut som har gjør det han vil uansett. Når William roper: “Charlie kom hit”, så ser Charlie på meg. Og går vi tur nå så vil William holde Charlie. Under streng kontroll !!!!! Han vokser så fort nå og sier så mye rart. Vi må hele tiden passe på hva vi sier. Han hermer hele tiden.

Ellers så går Heidi, Aida og vi turer stort sett hver dag. Stavern og Vestmarka, litt etter vær og lyst. Charlie er Charlie, der er det ikke noe nytt. Aida har løpetid nå så jeg merker han ikke er like lydig. Mye snusing og moro. I sær nå som snøen har kommet.

Når det gjelder mitt rasevalg. Noen som er spente der ute??????  Har landet på 3 raser. Foreløpig!!!!

Og røykingen min! Ja, jeg røyker ennå. Leser boken Nøve sendte sakte. Selv om jeg har begrenset røykingen 50-60 %, så er jeg ikke i mål før røyken er stumpet. Legen er fornøyd og da går det bra. Legen var til å med interesset i å les den boken selv. Da var det lettere å sette seg inn i hva røykere går i gjennom. Så Nøve, du får den snart tilbake. Snart ferdig med den nå.

Det var litt fra oss for denne gang. Skal bli flinkere til å ta bilder til neste gang. Lover!!!!!!!

Ha en flott uke, alle sammen!

 

Vår dag på Kongsberg!

I dag skulle vi, Gry og jeg til Kongsberg. Vi hadde en avtale om vær og føre forbehold. Ingen av oss trives på glatt føre og da ble ingenting helt bestemt før i dag tidlig. Men føre var glimrende og bare tåka var det som var slitsomt. Det er blitt lenge siden “far” og “mor” har vært på tur med barna nå. Så Charlie og jeg gledet oss masse. Og for å se mange av dere andre lapphund-eiere igjen. Det er super-lenge siden. Har ikke vært på utstilling siden i mai, så spenningen var stor. Ikke for at jeg skulle stille, de tider er over. Jeg var spent på om Charlie ville stresse seg opp, for han er ikke den som trives best i en hall med mange andre hunder og mye som skjer. Han klarer ikke helt å roe seg og slappe av. MEN  i dag…….han oppførte seg som en drøm. Kanskje for at “mor” ikke stresset med å stille og bare kunne sitte og kose meg sammen med han. Han la seg ved beina mine en stund for å slappe av. Så denne dagen var en god opplevelse for oss begge. Endelig, tenker jeg. Kanskje han har klart å roe seg pga alder? Aner ikke, mye hvis og om……bare teorier, men vi hadde en flott dag. Det er sikkert.

Fikk gått en flott tur med Nøve og Nalle, Monica og Wilma, Stine og Frost og Lexi med eiere (fikk ikke helt med meg navnet). Charlie torte nesten ikke å se på Nalle og Frost. De er STORE i forhold til han og ikke noen du bøller med. Så her gikk det pent for seg.

Det fine med å dra på tur med Gry er at vi er ganske enig om at når utstillinger for vår del er over, så er det bare å komme seg hjem. Vi dro tidlig hjem og det var deilig. Noe sliter på hode mitt etter noen timer med hund. Så sofaen var god timene etter jeg kom hjem. Og det var Charlie enig i. Han lå rett ut til Kirsti ringte ved 16-tiden for en tur. Hun ville gjerne på tur og vi gikk med. Etter en times tur så var det bare kvelden for oss. Charlie ligger rett ut ennå og jeg i sofaen.

Noen bilder ble det, ikke mange. De som ble levelig kommer her!

Fjelldronningens Roxie

Milli, Roxie og en jeg ikke vet hvem er. Flott å se tre lyse i ringen.

Milli og Mammaen er fornøyde.

Dommern tar et godt tak i Milli!

Kjæreste-paret får endelig møtes. En litt ivrig Nalle bare vil herje med Milli.

En hyrdestund som blir avbrutt kjapt. Dårlig gjort synes Nalle.

Svensk lapphunden Wilma, en snill og glad jente. Hun og Frost fant tonen.

Radar-paret i  farta!!!!!

Den siste dans!

Takk for i dag, alle sammen. Det var fint å se alle igjen selv om jeg ikke fikk pratet mye med dere.

Tusen takk for i dag, Gry og Milli. Det er en fornøyelse å ha far tilbake bak rattet igjen. Tusen, tusen takk!!!!!!